AtB, selskapet som drifter kollektivtilbudet i Trøndelag, er gjenstand for mye debatt. I det siste har det dreid seg om skoleskyssordningen, men over tid har selskapet fått gjennomgå på flere fronter. I et leserinnlegg på tampen av fjoråret oppsummeres det med følgende spørsmål: AtB på «misnøye-toppen» i Trøndelag?

I en oppdatert oversikt Adresseavisen/MN24 har laget, kommer det frem at gjennomsnittlige trondhjemmere må ut med et betydelig høyere beløp enn både bergensere, siddiser og beboere i hovedstaden, for den samme tjenesten. Forskjellene utgjør på det meste flere tusenlapper i året.

Det er ikke AtB selv som fastsetter prisene, men politikerne i fylkeskommunen, som eier selskapet i sin helhet. Senest i år vedtok de en prisøkning på 4,1 prosent.

– For en vanlig bybeboer som reiser kollektivt, er det store forskjeller. Det er et valg som er gjort, og her har vi endt opp med høyere takster enn i andre byområder, sier Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel i Trøndelag fylkeskommune.

Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel i Trøndelag fylkeskommune. Foto: Håvard Jensen

Samme grunnlag for drift

De regionale transportselskapene benytter seg av de samme støtteordningene fra fylkeskommune og stat. Det vil si at Ruter i Oslo, Skyss i Bergen, Kolumbus i Stavanger/Sandnes og AtB i Trondheim i stor grad har det samme grunnlaget for drift.

Alle de regionale transportselskapene har tre hovedfinansieringskilder: salgsinntekter fra billetter og drift av skoleskyss, finansiering fra fylkeskommune og tilskudd gjennom byvekstavtaler.

I tillegg kompenserer staten de reduserte billettprisene til grupper som studenter, unge og eldre.

I forrige normalår, 2019, hadde AtB inntekter på 2,1 milliarder kroner, hvorav 888 millioner var salgsinntekter. 57 prosent av inntektene var altså offentlig støtte.

Tall Adresseavisen/MN24 har fått fra de andre selskapene viser at det offentlige tilskuddsbeløpet ligger i det samme sjiktet for Kolumbus og Skyss. Ruter i Oslo har en noe høyere andel billettinntekter, med 50 prosent av inntektene som offentlige midler.

Flere tusen kroner i forskjell

Det offentlige tilskuddsbeløpet ligger altså nokså likt i de tre storbyene utenfor hovedstaden. Likevel er det betydelige forskjeller i billettprisene innbyggerne står overfor.

En 30-dagers billett i én sone for en voksen trønder koster 890 kroner. I hovedstaden må man ut med 814, i Bergen 755, og i Stavanger 600 kroner – 290 kroner mindre enn i Trondheim.

Solem presiserer at Trøndelag er et stort fylke med mange grisgrendte strøk, noe som gjør det dyrt å drive et kollektivtilbud. Her har man prioritert subsidiering av reiser over lengre avstander, sier han:

– I Trøndelag er det relativt billig å reise langt, mens korte reiser er ganske dyrt, sett opp mot sammenlignbare byer.

By betaler for land

Egenbetalingsevnen er et nøkkelbegrep når man skal sammenligne billettpriser. I byområdene er egenbetalingsevnen, altså hvor mye av billetten som kan finansieres av billettinntekter fra publikum, på 2/3 av billetten. I distriktene er den 1/3, opplyser Solem.

– Har man mer bykjøring enn regionkjøring, vil tilskuddsandelen være lavere. Dermed er det billigere å drive kollektiv for eksempel i Oslo enn i mindre byer.

Likevel sier Solem at sammenligningen mellom en voksen bussbruker i Trondheim og Stavanger er gyldig.

AtB og Kolumbus har lik struktur, gjør den samme jobben, og er ikke veldig forskjellig i størrelse.

– Trondheim og Stavanger er det mest sammenlignbare, og den prisforskjellen er relevant og mulig å stille spørsmål ved, sier han.

Prisforskjellene blir enda mer tydelig om man ser på et årsforbruk. Skal man som voksen kjøpe periodebillett fra AtB i et helt år, må man kjøpe to halvårsbilletter, for totalt 8 900 kroner. I Stavanger får man en helårsbillett for 6 000 kroner – 2 900 kroner billigere. Billettene i Stavanger inkluderer attpåtil gratis bysykkel i opptil 15 minutter om gangen.

– Det er litt rart

Guro Tesaker reiser ofte mellom Melhus og Trondheim, og forteller at hun er glad for at det er en distanse som er inkludert i billetten. Likevel stusser hun over at tilbudet er så mye dyrere enn andre steder.

– En skulle ikke tro at det var så store forskjeller, sier hun.

Hun presiserer at hun uansett alltid kjøper periodebillett, da det er et tilbud hun bruker mye.

– Det er litt rart, sier Guro Tesaker om billettprisene i Trondheim. Foto: Sindre Sættem

Studentbyen har dyrest studentbilletter

For studenter er forskjellene enda større. En student som bor i Stavanger og skal opp på universitetet på Ullandhaug, må ut med 21 kroner for en enkeltbillett, eller 300 kroner i måneden. Dragvoll-studenten i Trondheim må ut med det dobbelte for en enkeltbillett, 42 kroner, eller 535 kroner i måneden.

Studenten Emilie Dyrnes synes det er veldig dyrt å ta buss i Trondheim.

– Det gir ikke helt mening at det skal være så dyrt. I hvert fall i Trondheim, som har status som studentby, sier hun til Adressa før hun må løpe om bord på bussen.

Dyrnes syns billetten er dyr, men hopper likevel om bord når bussen hennes kommer. Foto: Sindre Sættem

Solem påpeker selv denne store prisforskjellen, men sier at en reduksjon av studentprisene vil være et dyrt tiltak for AtB.

– Hvis det allerede er en relativt høy andel av studenter som trenger å reise med buss, og som betaler for busstilbudet, vil en prisreduksjon medføre lavere priser for alle som allerede reiser, uten at det nødvendigvis utløser vesentlig flere reisende.

Han anslår at om lag 30 prosent av bussbrukerne er studenter. For studentene som må opp på campus Dragvoll er det få andre alternativ enn buss, og gruppen er dermed lite sannsynlig å endre reisevaner ved endring i pris.

Solem minner om at hensikten med finansiering av kollektivtilbudet er å nå nullvekstmålet.

– Vi vil få flere til å reise kollektivt, fremfor å la de som allerede reiser kollektivt reise billigere, sier han.

Kolumbus svarer at de har prioritert billige billetter til studentene, som et resultat av politiske vedtak (se faktaboks).

Kan bruke bompenger

Solem forteller at politikerne i fylkeskommunen kan velge å sette ned prisene. Eksempelvis bruker flere andre byer bompenger for å subsidiere billettene, noe politikerne i Trøndelag ikke har gjort.

– Det har blitt brukt mye penger på å utvide tilbudet og bygge infrastruktur, men lite penger på driften av tilbudet, sier Solem.