Fannremsbedriften Orkel har i aller høyeste grad vært med på å revolusjonere landbruket. I 1986 ble den første Orkel-pressa oppfunnet, og verdens øyne ble for alvor rettet mot Fannrem og Orkel.
Organiske materialer
Siden har Orkel holdt verdens øyne rettet mot seg. I 2004 utviklet nemlig bedriften en mer avansert og mer anvendelig rundballepresse, nemlig kompaktoren.
For mens den vanlige rundballepressa i all hovedsak bare kunne brukes til å presse og konservere gras, høy og halm, kan kompaktoren presse og konservere så å si alle organiske materialer, som blant annet mais og cannabis til medisinsk bruk. Dette har ført til at kompaktoren er blitt et ettertraktet produkt over hele verden, blant annet i store markeder som Kina og USA.
Revolusjonerende
Nå viser det seg at denne teknologien kan bidra til å revolusjonere norsk kornproduksjon. Kornproduksjon er nemlig svært væravhengig, og i dag dyrkes det så å si ikke korn nord for Trøndelag, nettopp på grunn av klimatiske forhold som gir for kort vekstsesong.
Da Jarl Gjønnes nylig orienterte formannskapet om Orkels videre planer, fortalte han at Orkel-teknologi kan åpne for kornproduksjon helt nord til Finnmark. Hemmeligheten ligger i at Orkel har utviklet en metode som gjør at man kan høste kornet på 60 prosents modning.
Korndyrking i Finnmark
– Bønder gruer seg til en blaut høst. Korntørking koster penger. Om man høster krossa korn på 60 prosent modning, vil det maksimalt med næring i seg, for etter 60 prosent bygges det en «beskyttelse» rundt selve kornet, sa Gjønnes – og la til at dette kan få enorme konsekvenser for norsk kornproduksjon:
– I og med at det ikke trengs fullmodning, kan man dyrke korn helt opp til Finnmark. Dette er en fantastisk mulighet til å ta hele Norge i bruk.
Trenger over hundre nye ansatte i løpet av få år - forventer milliardomsetning i 2026
Stikkord når det kommer til å utvide korndyrking til nye geografier, er krossing og kompaktorteknologien. Krossing av korn innebærer å male kornet, både skallet og melet, sammen til en masse, og for eksempel tilføre propionsyre eller sukkermelasse.
Krossing kan gjøres på et tidspunkt hvor kornet fortsatt har et betydelig vanninnhold, men utfordringa har vært konservering. Tradisjonelt har krosset korn, som brukes som kraftfor, vært lagret i såkalte storsekker. Men slik behandling og utnyttelse av kornet har så langt blitt gjennomført i veldig liten skala og som oftest til bondens eget bruk, fordi det er meget utfordrende både å lagre og ikke minst konservere krosset korn. Årsaken er at når det kommer luft til, så harskner kornblandinga og blir ubrukelig.
Nord-Norge
Nå viser tester med å presse og pakke krosset korn i plast med Orkels kompaktorteknologi, seg så vellykket at det på sikt kan vise seg å ikke bare bli mulig, men også lønnsomt, å produsere korn også i Nord-Norge. En som vet mye om det og kan bekrefte det, er Herbjørn Kolstad i Namdalseid, som driver et stort sambruk sammen med sin kone og deres to sønner. Samdrifta dyrker i dag rundt tusen dekar korn, og har i dag 100 melkekyr, 50 ammekyr og en god del ungdyr.
– Jeg har kjøpt en kompaktor fra Orkel og hatt et samarbeid med Hundset mølle i sju år. Samarbeidet går ut på at kornprodusentene leverer kornet sitt hos mølla, og så stiller vårt landbruksentreprenørfirma med krossemaskin og kompaktor, slik at det krossede kornet blir pakket i rundball. Med denne teknologien kan foret lagres i årevis uten at det forringes eller ødelegges, forklarer Kolstad.
Sparer hundretusener
Kolstad forteller videre at han for egen del har spart store summer i kraftforutgifter ved at han kan konserver, lagrer og bruker krosset korn.
– Jeg driver økologisk, hvor prisen på vanlig økologisk kraftfor ligger på rundt seks kroner kiloen. Det vi i samarbeid med Hundset mølle produserer, koster 3,65 kroner per kilo, hvilket betyr at jeg sparer rundt 2,50 kroner per kilo. Dette gir ei innsparing på 15 kroner per dag per ku, forteller Kolstad.
Og med tanke på at Kolstad har hundre melkekyr, viser et raskt regnestykke at han sparer 550 000 kroner i året bare på melkekyrne. I tillegg kommer innsparinga på foring av 50 ammekyr og en god del ungdyr.
Større avlinger
Kolstad forteller videre at samarbeidet med mølla fungerer slik at bonden kommer til mølla med kornet, og får det krosset og pakket der. Videre er det mølla som selger kornet, eller rettere sagt kraftforet, videre til kundene. Det er altså ikke slik at bonden må kjøpe tilbake sitt eget korn.
Denne måten å behandle kornet på for å produsere kraftfor, som mesteparten av norsk kornproduksjon går til, innebærer at kornet kan trøskes straks det er gulmodent. På det tidspunktet består kornet av 30 til 40 prosent vann, og 60 til 70 prosent tørrstoff. For Kolstads del, innebærer det at kornet kan trøskes inntil tre uker tidligere enn om kornet skulle blitt behandlet på tradisjonelt vis, som krever en mye høyere andel tørrstoff.
– Ved at kornet trøskes tidligere med så høyt vanninnhold, blir avlingene større. Når kornet tørkes, eller rettere sagt modnes, bruker det av seg selv, for å si det enkelt. Med andre ord - når kornet når 35 prosent vanninnhold, så mates det ikke lenger. Da må kornet bruke egen næring til å bygge skall. Det betyr at når vi trøsker kornet tidligere, som vi kan gjøre ved bruk av kompaktorteknologien, så får vi større volum og et mer næringsrikt produkt, forklarer Kolstad.
– Bedre betalt
– Hva er årsaken til at kornet holder seg så lenge når det pakkes i plast?
– Vi tilsetter propionsyre under prosessen med pressing og pakking, og dermed oppstår det en ensileringsprosess, altså gjæring, inne i den lufttomme rundballen. Dermed konserveres produktet på samme måte som ensilage og kan lagres i lang tid uten at kvaliteten forringes. Og det er dette som er helt unikt med kompaktorteknologien, forklarer Kolstad, og legger til at holdbarheten på en åpnet rundball som oppbevares under tak, er tre til fire uker.
– Hva vil du si er oppsida med å behandle kornet på denne måten?
– For produsenten betyr det bedre betalt, i og med at kornprisen er den samme og avlingene er større. Og så er man ikke så væravhengig. Ved at man kan trøske tidligere, så får man lengre trøskedager, pluss at sommerværet fortsatt råder. Risikoen for værskade reduseres betraktelig, og man trenger ikke å vente på opptørk av avlinga.
Med de erfaringene Kolstad har gjort seg, er han overbevist om at kornproduksjonen kan spres til nye områder.
– Denne teknologien åpner muligheten for at det kan produseres korn på steder det av klimatiske grunner ikke har kunnet blitt produsert korn i dag.
Matsikkerhet
Kolstads erfaringer er selvsagt også godt nytt for Orkel på Fannrem.
– Vi synes dette er veldig spennende og interessant. Med det fokuset som nå er på matsikkerhet, så bør det være veldig interessant også for myndighetene. Hvis vi med ny teknologi kan utvide muligheten for kornproduksjon til andre steder i landet, hvor det på grunn av klimatiske forhold så langt ikke har vært mulig å produsere korn, så vil det bety økt selvforsyningsgrad. Når det kommer til matsikkerhet og selvforsyningsgrad, så snakkes det mye om matkornproduksjon. Men kornproduksjon til kraftfor, handler også om matsikkerhet, da det går mye kraftfor både til melkeproduksjon og kjøttproduksjon. En skal nemlig huske at det forbrukes rundt to millioner tonn kraftfor årlig i Norge. I disse dager går både gjødsel- og drivstoffprisene opp. I det bildet bør det være interessant for kornprodusentene å se på produksjonsløsninger som kan bidra til økt lønnsomhet, noe som Kolstads erfaringer er eksempel på, sier daglig leder hos Orkel AS, Jarl Gjønnes, og legger til at dette kan åpne muligheten for en mer desentralisert og kortreist kraftforproduksjon.
– Med denne metoden for å lage kraftfor, vil man kunne flytte en del av kraftforproduksjonen fra fabrikk med stort energibehov, til lokale møller rundt omkring i hele landet. Man kan dermed se for seg en mer desentralisert og kortreis produksjonsstruktur.
Utleie
Gjønnes forteller videre at denne måten å produsere kraftfor på, ikke nødvendigvis trenger å bety store investeringer for kornprodusentene, i alle fall ikke i første omgang.
– Hvis man klarer å få til en modell som i Namdalseid, hvor ei mølle og en landbruksentreprenør samarbeider om mottak, pressing og pakking, så kan dette bli en realitet mange steder i landet. Og for oss er det ikke et krav om at vi må selge maskiner, vi kan for eksempel leie ut maskiner. Det som er viktig sett med våre øyne, er at flere kommer i gang, at de som involveres opplever god forretning og at man får en strømlinjeformet produksjon i alle ledd. Og vi ønsker som sagt å bidra til det, sier Gjønnes og legger til at flere aktører har meldt sin interesse rundt dette.