Kvelden før hadde fergen «Milliampere 2» vært sentral da en person ble reddet opp fra vannet ved Ravnkloa, men torsdag formiddag var det audition for en rolle under de olympiske leker i Paris om to år som gjaldt.
– Vi vil bruke OL til å promotere utvikling av nye transportløsninger til vanns, forteller Charlotte Logeais til Adresseavisen.
Hun er ansvarlig for utvikling av autonome løsninger hos Voies navigables de France (VNF), som er ansvarlig for administrasjonen av 6700 kilometer med navigerbare elver og kanaler i Frankrike.
Ledende forskningsmiljø
Torsdag ble hun og resten av det franske følget fraktet frem og tilbake over Kanalen i Trondheim av den selvgående og førerløse fergen, som er utviklet av NTNUs forskningsmiljø på slike autonome fartøy.
Nå kan den ble et av utstillingsprosjektene under OL i Paris.
– Norge har virkelig kommet mye lengre enn Frankrike og andre europeiske land når det gjelder autonomi, og vi kom hit for å se om vi kan utvikle et samarbeid, sier Logeais.
– Stort for et lite selskap
NTNU står også sentralt i etableringen av trondheimsselskapet Zeabuz, som skal stå for den kommersielle utviklingen av teknologien bak «Milliampere 2».
I fjor gikk transportkonsernet Torghatten inn med en millioninvestering i selskapet, og administrerende direktør og medgründer Erik Dyrkoren i Zeabuz sier at de er i ferd med å bygge sin første kommersielle båt sammen med dem.
– Den skal være en kommersiell utgave av denne prototypen, og den skal gå i frakte folk i en by i Skandinavia. Den vil være verdens første kommersielle byferge, som vi regner med vil være et utgangspunkt for videre vekst i Skandinavia og i verden, sier han.
Han sier samtidig at et eventuelt samarbeid med Paris-OL kan utløse utviklingsmidler til nye fartøyer, og at de vil foreslå overfor franskmennene at de tar i bruk mange små ferger som vil gi høy avgangsfrekvens.
– Det er ganske stort for et lite selskap som Zeabuz, og forskningsmiljøet her, at vi har klart å markere oss overfor en aktør som Paris-OL. De har bestemt seg for å være pionerer, og vil ta i bruk det siste som finnes innen teknologi, sier Dyrkoren, som tidligere har vært med på å starte selskapet Blueye Robotics.
Charlotte Logeais sier at de ønsker å etablere krysningspunkter over elvene Seine og Marne, og at de ser på autonome passasjerbåter som et alternativ til å bygge bruer.
Logeais sier at de etter hvert vil lyse ut midler til prosjektstøtte, og at de så langt har likt det de har fått se i Trondheim.
– Ja, det har vært veldig bra, sier hun.
Ønsker prøvedrift i Kanalen
Sentralt i utviklingen av «Milliampere 2» står førsteamanuensis Egil Eide ved Institutt for elektroniske systemer ved NTNU, som også er rådgiver for Zeabuz.
De har også jobbet i flere år for å få til prøvedrift med passasjer over Kanalen fra Ravnkloa til Brattøra, men Eide sier at det er finansieringen det nå står på.
– Vi hadde håpet å få til prøvedrift i sommer. Fergen er klar, men vi har ikke fått på plass infrastruktur på begge sidene, sier Eide, som sier at de blant annet trenger å lage avstigninger på begge sidene og opplegg for elektrisitet.
Han sier at de hadde håpet å få støtte fra Miljøpakken, men at Statens vegvesen så langt har sagt nei.
– Dessverre er det satt litt på vent, men vi kommer til å fortsette med å teste og utvikle. Men det hadde vært stilig å få det til midt i byen, sier han.
Snakket seg inn
Det som var utløsende for at franskmennene kom til Trondheim, var at Innovasjon Norge fikk presentere flere slike prosjekter under en konferanse om autonomi i mars i år.
Viste frem trondheimsteknologi til toppsjefen
Fagansvarlig for maritim næring i Innovasjon Norge, Roger Martinsen, sier at de fikk vise litt frem av bredden av det som foregår innen autonomi i Norge.
– Etter presentasjonen fikk vi rett og slett bekreftet at dette var såpass interessant at de ønsket å besøke Norge, sier Martinsen.
Han forteller at de blant annet også skal besøke et annet autonomt fergeprosjekt, nemlig Hyke som den kjente industridesigneren Bård Eker fra Fredrikstad står bak.
– De er delvis konkurrenter til Zeabuz, men samtidig har de ulike forretningsmodeller, så vi tror det er plass til begge. Så på sikt håper vi at det kanskje er noen autonome farkoster fra Norge på Seine, sier Martinsen.