I energimeldingen som ble lagt fram i 2016, meldte regjeringen at den vil ha utarbeidet en nasjonal ramme for vindkraft på land. Hensikten er at en slik plan skal «bidra til å dempe konflikter og at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt.»
Fram til nå har det ikke vært en slik mer helhetlig plan for vindkraftutbyggingen i Norge.
– Det er et brudd med tidligere praksis, sier professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft ved NTNU.
Mye av styrken i norsk offentlig forvaltning er at store prosjekter er blitt grundig utredet og sett helhetlig på. Det har ikke skjedd i vindkraftutbyggingen.
– Hvordan det norske vindenergisystemet skal bygges ut, har ikke vært prinsipielt diskutert. Det finnes ikke en samordna plan for vindkraftutbyggingen. Den har skjedd stykkevis og delt. Konsesjonssøknadene har blitt behandlet hver for seg, sier Skonhoft.
Midt i vindparken
Utenfor Egersund har en familie på seks blitt ofre for mangelfull planlegging.
På rogalandskysten ligger vindparkene tett i tett når man nærmer seg Egersund, og de er godt synlige i horisonten. Fra toppen av Egersund vindpark ses den såkalte Google-parken, Tellenes Vindpark. Til sammen ligger det nesten 100 vindmøller her, og vindturbinene dominerer landskapet.
Midt i parken ligger et gult hus. Rett ved står seks vindmøller. Det er støy fra vindmøllene dag og natt, inne og ute, forteller Lisa Svalestad.
Det pågår en storstilt vindkraftutbygging i Norge. Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende vil sammen belyse ulike sider ved denne utbyggingen.
Huset er bygd i 1995, og familien på seks bosatte seg her fordi det var fredelig og rolig, i naturskjønne omgivelser.
– Her kunne vi koble av fra resten av verden etter travle dager på jobb og i barnehage, sier Lisas samboer Lars-Henning Nodland.
Det Svalestad kaller marerittet, begynte da deres yngste gutt, Ludvig, var en måned gammel.
– Den viktige tiden jeg skulle ha for å kose meg sammen med vår lille Ludvig, og Sara Elise, som da var 2,5 år, forsvant i telefoner, brevskriving, frustrasjon, leting etter fakta og informasjon, sier Lisa.
– Jeg tenker av og til på de barna som satt under pianoet til musikerforeldre og lyttet. Mine satt og hørte på vindkrafttelefoner og frustrasjoner.
Kan bli 26 vindparker i Trøndelag
Ikke opplyst om klageretten
Aldri har så store vindturbiner blitt satt opp i Norge, og aldri har de vært så nært bebyggelse.
Ved slike utbygginger skal naboene egentlig ha rett til å klage. Og ifølge et brev fra NVE til styreleder Rune Hersvik i Norsk Vind Energi, ble utbyggeren bedt om å opplyse om klageretten. Det ble ikke gjort.
Lisa sier hun føler seg lurt.
– Vi var en travel småbarnsfamilie og hadde ingen kunnskaper om vindkraft. I september 2015, da alle klagefrister var gått ut, kom daglig leder Lars Helge Helvig i Norsk Vind Energi for å informere oss om vindkraftverket. Vi hadde tidligere fått høre fra naboer og grunneiere at vi bare ville se «en vingespiss lenger nede i sør».
– Helvig ba oss inngå en avtale om å godta at vår bolig blir liggende på grensen til myndighetenes støysone, som er 45 desibel. Han sa at vi verken kom til å se eller høre vindturbinene, og tilbød oss en kompensasjon «à la en sydentur». Vi avslo å inngå avtale.
Multinasjonale selskaper i kø for å kjøpe norsk vind
Nærmere enn 500 meter
Huset deres har gått ned rundt 40 prosent i verdi siden de fikk vindmøllene nærmere enn 500 meter fra huset.
I «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» fra Miljødirektoratet heter det at minsteavstanden mellom bolig og nærmeste vindturbin bør være 700-1000 meter for å hindre at boligen havner i gul støysone.
I kommuneplanlegging av boliger opereres det med rød og gul støysone. Rød markerer forbudssone hvor det ikke bør bygges boliger. I gul sone med litt mindre støy kan bygging av boliger vurderes, dersom disse får en stille side og et stille uteområde.
Familien har vært nødt til å bruke både penger og tid på å kjempe for å få flyttet vindmøllene.
Ekteparet har gått til sak mot utbygger Norsk Vind Energi uten å nå fram. De har skrevet brev til statsminister Erna Solberg, og til NVE og olje- og energidepartementet (OED).
Vindkraftkommuner vil ha bedre betalt
Frykter helseplager
«Vi frykter helseplager, men aller mest er vi redd for de små barna våre. Vi leser på WHOs websider at slik langtidseksponering mot støy kan være skadelig for barns kognitive utvikling. Vi kan ikke la barna vokse opp i et miljø hvor de blir eksponert for døgnkontinuerlig støy som beskrives å ligne et fly eller en lastebil med motoren på utenfor huset,» skriver de til statsministeren.
De fikk svar fra Olje- og energidepartementet:
«Departementet har forståelse for den følelsen av maktesløshet dere gir uttrykk for, og mener det ideelle hadde vært at de anførslene dere har mot de godkjente planene kunne latt seg vurdere i en ordinær klagesak. Departementet kan imidlertid ikke se at det foreligger noen formelle feil ved saksbehandlingen og de vedtakene som er fattet...Departementet merker seg likevel at avstanden mellom boligen og turbin 20 er relativt liten.»
– Jeg er kommet til stadiet jeg er blitt fortalt at andre vindkraftnaboer har møtt, stadiet der du må stoppe opp for å beskytte deg selv. Likevel må jeg trosse dette en stund til, vi kan ikke gi oss nå, sier Lisa.
– Den verden vi har levd i har hittil ikke vært kynisk og manipulerende, men det har vi sannelig fått smake på nå.
Norske strømkunder betaler milliarder for vindparker
Beklager, men avviser klage
Norsk Vind Energi mener at de har informert bredt om vindkraftutbyggingen gjennom både folkemøter og i media.
«Til tross for dette erfarer vi at noen av de berørte ikke opplever å ha blitt tilstrekkelig informert i prosessen. Det beklager vi,» skriver eierne i Norsk Vind Energi, Lars Helge Helvig og Rune Hersvik i en epost.
De mener likevel at NVE i brevet til dem ikke har bedt dem om å informere Svalestad og Nodland om vedtaket om å sette opp vindmøllene så nært boligen.
«I brevet …ber NVE om at grunneiere og «rettighetshavere» informeres. NVE bekrefter igjen, senest i dag, at naboer, inklusive Svalestad og Nodland, ikke er kategorisert som «rettighetshavere»», skriver Norsk Vind Energi-lederne.
Både NVE og OED har også ved en rekke anledninger hatt direkte møter med Svalestad under utviklingsprosessen, hevder de. De viser til at anklagepunktene ble gjennomgått av tingrettens dommere, og at fageksperter beregnet støynivåene.
«Saksøkerne tapte i tingretten og fikk ikke medhold, og trakk deretter sin anke til lagmannsretten.»
«Informerte om støy»
«I tråd med konsesjonsvilkårene vil vi uansett sørge for at det ikke forekommer vindsus fra vindmøllene som overstiger myndighetenes fastsatte krav. Det vil gjennomføres nye målinger etter at parken nå er satt i drift. Dersom det mot formodning skulle vise seg at konsesjonsgrensene overstiges, vil vi sørge for at nødvendige avbøtende tiltak sikrer at vindsus holder seg innenfor konsesjonsgitte grenser. Denne forpliktelsen har vært tydelig kommunisert under hele dialogprosessen,» skriver Helvig og Hersvik.
De avviser kontant påstandene fra Svalestad om at Helvig skal ha sagt at vindmøllene ikke vil synes eller høres.
Støy fra vind
Lyden fra vindmøllene har blitt sammenlignet med en lastebil som står på tomgang, en brumming som fra et fly som letter utenfor avgangshallen eller en skurtresker som hele tiden høster på jordet ved siden av.
Også andre steder i landet har den lavfrekvente støyen fra vindmøllene ført til store frustrasjoner.
Til Bergens Tidende i 2016 fortalte naboer til Midtfjellet vindpark på Stord om sus, rumling og mekaniske lyder som glir sammen i en dur som trenger inn i kropp og sjel. Heller ikke de vant fram med sine klager.
Nærhet til turbinene
Internasjonalt er det gjort en lang rekke studier på effektene av å bo nær vindmøller. Konklusjonene har stort sett vært at enkelte blir så påvirket av lyden fra vindmøllene, at det går utover helse, søvn og kan føre til psykiske problemer.
Derfor har flere land innført lover og regler for hvor nært bebyggelse disse turbinene kan stå.
En rapport fra det franske nasjonale akademiet for medisin, har konkludert med at vindturbiner som er større enn 2,5 MW ikke bør plasseres nærmere enn 1500 meter fra boliger. De 33 vindmøllene i Egersund vindpark har en størrelse på 3,4 MW.
- Vi reagerer forskjellig på støy
Spesialrådgiver for nett og marked i bransjeorganisasjonen for fornybar energi Norwea, Andreas Thon Aasheim, sier at støy er en av de vanskeligste konsekvensene av vindkraftutbygging.
– Det en person oppfatter som uproblematisk, opplever andre som støy som ødelegger livskvaliteten. Vi reagerer forskjellig på støy. Og det er en vanskelig avveining, som er opp til konsesjonsmyndighetene å avgjøre, og det er lange prosesser.
– Men det er nesten umulig å unngå konflikter mellom utbygging og konkrete konsekvenser lokalt. Storsamfunnet har klima som største utfordring i årene som kommer. Det betyr at det vil måtte bli mer fornybar. Noen konsekvenser må noen dessverre utsettes for, sier Aasheim.
Skal lage «nasjonal ramme»
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier at regjeringen arbeider med en nasjonal ramme for vindkraft. Ambisjonen er at den skal dempe konfliktnivået og finne de beste lokalitetene for ny utbygging.
– Er det en erkjennelse av at mye av utbyggingen har skjedd planløst og uten nok hensyn til alle berørte parter?
– Nei, slett ikke. Dagens konsesjonsbehandling er langdryge, men gode prosesser der alle involverte aktører blir hørt. Det finnes knapt en vindkraftsøknad som ikke ender som klagesak på mitt bord. Det er en kortslutning å påstå at dagens system ikke fanger opp alle forhold, sier Søviknes.
Den nasjonale rammen skal etter planen ut på høring tidlig i 2019. Arbeidet skal munne ut i et nytt norgeskart med utpekte områder som er særlig godt egnet for vindkraftutbygging.
– Det betyr imidlertid ikke at lokaliteter som ligger utenfor disse områdene er helt uaktuelle for utbygging, eller at prosjekter innenfor sonene automatisk får ja. Den nasjonale rammen skal være retningsgivende. Potensielle investorer skal kunne finne ut hvor de beste vindressursene er, og ikke minst få oversikt over konfliktnivået knyttet til alt fra naturverdier og reindrift til kulturminner, sier Søviknes.
Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har fått i oppdrag å lede et arbeidet med å utforme den nasjonale rammen for vindkraft på land.
Direktør Per Sanderud i NVE sier at det er et omfattende arbeid som skal gjøres og at et forslag skal legges fram om et års tid.