Penger og digitale verktøy er aldri tidligere brukt på dette nivået i en internasjonal konflikt. Om Vladimir Putin visste hva som ville komme da han angrep Ukraina, vites ikke, men omfanget, intensiteten og kraften i de økonomiske sanksjonene, må jo smerte som bomber, kuler og raketter: Rubelen er revet i fillebiter, børsen i Moskva har nærmest implodert og bedrifter, banker og Putins indre klikk er utestengt av banker og betalingsløsninger i hele verden. Parallelt med dette angripes Russland av alle mulige slags digitale krigere. Selv den legendariske hackergrupperingen Anonymous angriper nå jevnt og trutt russiske nettsteder.

Putin får som bestilt. Russland står bak det ene cyberangrepet etter det andre mot vestlige institusjoner og selskaper. Både offisielle etterretningstjenester, trollfabrikker og hackere har stått bak den digital krigføringen mot vesten i mange år allerede. Mest kjent er vel forsøket på å påvirke valget i USA i 2016, men også i Norge og Europa ser man spor av digitale infiltratører. Kanskje har dette vært en del av en langsiktig strategi i Russland, for å kunne være bedre forberedt når den fysiske krigen kom.

Til og med Sveits reagerer

Ser man på de økonomiske sanksjonene sammen med de digitale angrepene, så er det nærmest en digital og økonomisk tsunami som skyller mot Russland. Og det er ikke bare nabolandene som langer ut. Land etter land verden over bryter med egne tradisjoner eller sedvaner, for å komme Ukraina til unnsetning. EU står mer samlet enn noen gang, og svensker og finner snakker høyt om Nato-medlemskap. Ja, til og med Sveits er med på økonomiske sanksjoner mot blant annet rike russere som har penger saltet unna i alpelandet. Putin selv er en av disse. Han er av finansmannen Bill Browder kalt verdens rikeste mann, så den finansielle og monetære krigen merkes nok godt for den tidligere KGB-agenten Putin også.

Nå er Russland blitt kjent som mer eller mindre bare "en bensinstasjon", med en feilslått nasjonal økonomi. Men penger er likevel det våpenet som kan være i ferd med å ramme Russland mest. For selv i en nær totalitær økonomi trengs det penger for å drive krigsmaskinen fremover.

Raketter koster penger.

Bomber koster penger.

Kuler koster penger.

Uten penger kan det rett og slett bli vanskeligere for Putin å piske sine soldater fremover. Med en befolkning som nå vil miste jobber og inntekter i et tempo som en vill kosakkdans, kan det fort også bli et problem å holde den russiske befolkningen i et jerngrep. Problemene tåler seg allerede opp, kan nettstedet E24 fortelle. Og Dagbladet melder om at økonomer spår total økonomisk kollaps.

Motstanden er med andre ord allerede stor blant hans egne, og om de mister hus og hjem på grunn av en mislikt krig, så kan det velte Putins stadig mer isolerte presidentskap. Strengt tatt var det en utslitt og frustrert befolkning som gjorde opprør mot tsarveldet i 1917, delvis mot Sovjetunionen på slutten av 80-tallet og ikke minst stanset kuppforsøket fra gammelkommunistene i 1991. Så den russiske bjørnen kan fort våkne av dvalen.

Sivile demonstrerer mot krigen. Foto: PHIL NOBLE / Reuters

Til slutt ser internasjonale observatører nå tydelige sprekker i Putins indre kjerne: Oligarkene. Disse russiske milliardærene som på ulikt vis har fått kloa i enorme verdier de siste årene, og bruker dem på eiendom og investeringer over hele verden. Nå har de begynt å ta til orde for at krigshandlingene må stoppe, og grunnen er åpenbar. De kjenner på lommeboka at krig ikke er lønnsomt for noen. For nå taper de noe av det aller kjæreste de har:

Penger.

Kan ramme oss også

Baksiden av det som nå skjer er jo at det kan ramme oss i den såkalte vestlige verden også. En ting er russiske cyberangrep, som kan ramme norske banker blant annet. En annen ting er faren for global varemangel, siden Russland og Ukraina er store jordbruksprodusenter. Men enda mer truende, er at på tross av alt pratet om sanksjoner, utestengelser og straff økonomisk straff, så er det ennå ingen land i vesten som har stoppet det som virkelig monner: Russisk olje- og gasseksport til Europa. Med krigshandlingene i Ukraina har prisene på disse produktene eksplodert. Russland håver inn enorme beløp samtidig som krigen raser. En stopp i leveransene vil derfor stanse pengeflommen, men samtidig føre til en akutt og muligens langvarig energikrise i hele Europa.

De vestlige sanksjonene som er innført mot Russland, rammer i liten eller ingen grad energisektoren i landet, og president Vladimir Putin (t.v.), her sammen med Gazprom-sjef Aleksej Miller, vet at han har gode kort på hånden. Foto: Alexei Nikolsky / AP

For Norge kan en europeisk energikrise betale seg på kort sikt, med den enorme etterspørselen etter vår olje, vår gass og vår strøm. Onsdag denne uka gikk energisensitive Oslo Børs over tre prosent i pluss hittil i år, og nådde all time high på 1244,08 poeng rundt lunsjtider.

Men på sikt vil også Norge rammes. Dersom våre viktigste handelspartnere blir ofre i den økonomiske og digitale krigen som nå raser, kommer selv vi i verdens rikeste land til å merke konsekvensene.

Spørsmålet er hva som da skjer.