I en e-post til Adresseavisen onsdag skriver Bjørnar Skjæran at Stortinget har bevilget 500 millioner kroner i oppstartsmidler til Ocean Space for 2022, og at samlet kostnadsrammer for prosjektet nå er 8,2 milliarder kroner.
Ber om kuttliste
Videre skriver fiskeri- og havministeren: «Jeg er opptatt av at vi skal ha en ansvarlig forvaltning av disse pengene og mekanismer for å sikre det. Derfor har Nærings- og fiskeridepartement bedt Statsbygg, i samråd med NTNU og Sintef, om å identifisere mulige kutt og forenklinger for prosjektene til bruk ved eventuelle overskridelser».
Havteknologisk forskning
Ocean Space Centre er navnet på en omfattende oppgradering av dagens havteknologiske senter på Tyholt. Det meste av dagens anlegg og bygninger på Tyholt og skal erstattes med nye og langt større bygg.
Dagens anlegg heter Marinteknisk Senter, og prosjektnavnet på det nye anlegget er Ocean Space Centre. De ansvarlige i prosjektet er bedt om å foreslå et norsk navn på forskningsanlegget som er et samarbeid mellom NTNU og Sintef.
Til protester fra naboer og fagfolk, ble regleringsplanen for gigantprosjektet i fjor loset gjennom bystyret i Trondheim, mens Stortinget i desember vendte tommelen opp for finansieringen.
Omstridt sjøgangsbasseng
Fiskeri- og havministeren skriver ikke i e-posten til Adresseavisen hvilke deler av Ocean Space Centre som skal vurderes for kutt. Integrert i samme bygningskompleks på Tyholt skal det bygges både et havbasseng og et sjøgangsbasseng. Disse to enorme bassenglaboratoriene utgjør over halvparten av den samlede prislappen for Ocean Space.
Sjøgangsbassenget har vært kritisert av fagfolk ved Marinteknisk Senter. I to brev til styret i NTNU har en gruppe professorer skrevet at det ikke er behov for sjøgangsbassenget. Bassenget er også kritisert for at det ikke er marked som etterspør slike tjenester. Lederen for NTNUs institutt for marin teknikk, Sverre Steen, er den eneste fagmannen som offentlig har forsvart sjøgangsbassenget.
Ja takk, begge deler
Havbassenget er tenkt til å teste alle slags installasjoner som skal stå i sjø, mens sjøgangsbassenget først og fremst er egnet til å teste modeller av skip som beveger seg fremover i sjøen. Kritikken mot sjøgangsbassenget er fundert på at slik testing vil skje med datatsimuleringer, mens ledelsen ved NTNU og i Sintef mener at det er behov for begge deler; både bassenglaboratorier og datasimulering.
Kutt i campusplaner
Søndag ble det kjent at forsknings- og høyre utdanningsminister Ola Borten Moe har bedt om at NTNU kutter i planene til 11,9 milliarder kroner for å samle campus.
Ordfører Rita Ottervik (Ap) sier dette i en kommentar til signalet fra fisker- og havministeren:
- Jeg er glad for at rammen for dette viktige prosjektet står og at staten nå strammer inn, slik at prosjekter staten kjører ikke fører til overskridelser og dermed kutt eller forsinkelser i andre prosjekter. Dette er nødvendig for å ha god kontroll av offentlige midler og benyttes på svært mange andre offentlige prosjekter for eksempel innen samferdsel.
– To ulike typer kutt
Olav Bolland, leder i styringsgruppen for Ocean Space Centre, tolker signalene fra statsråden om havteknologisenteret som mindre dramatisk enn signalene om kutt i campus-planen.
- Det er snakk om to helt ulike typer kutt. I Campus-planen er det snakk om kutt i bevilgningene. For Ocean Space er vi kun bedt om å lage en liste med mulige reduksjoner, sier Bolland.
Foruten å være leder i NTNU og Sintefs felles styringsgruppe for Ocean Space, er Bolland professor og dekan for et av fakultetene ved NTNU.
Olav Bolland sier til Adresseavisen at NTNU og Sintef i forrige uke fikk signalene fra Nærings- og fiskeridepartementet i det såkalte oppdragsbrevet om byggingen av Ocean Space.
Frist til 1. mai
Vi har fått frist til 1. mai med å identifisere kutt. Det skal vi gjøre, og vil gå gjennom fløy for fløy i byggeplanene. Hva vi skal foreslå, har vi ikke tatt stilling til ennå.
- Vil dere foreslå å droppe sjøgangsbassenget? Nei, vi snakker ikke her om kutt på det nivået, sier Bolland.
Han understreker at prosjektet allerede er kuttet. I fjor høst krevde den forrige regjeringen reduksjoner i pengebruken med rundt én milliard kroner. Det førte til at noen av de tørre laboratoriene i Ocean Space ble strøket fra utbyggingsplanen.
– Ganske hard kamp
Selv om Bolland mener at signalene om Ocean Space er mindre dramatiske enn signalene om campus, er han enig i at det nå strammer seg til for offentlig finansierte byggeprosjekter.
- Ting er i spill, og vil kan forvente at det fremover vil bli en ganske hard kamp om statlige midler, sier Olav Bolland.