Ansatte i Det hvite hus sier årsaken til at USA lot resolusjonen gå gjennom i FNs sikkerhetsråd, var at de hadde gått tom for måter å overbevise Israel om at landets byggeaktivitet på palestinsk jord ødelegger håp om fred. USA brøt dermed med sin mangeårige praksis med å legge ned veto i Israels favør.

Fredagens resolusjon krever full byggestans i bosetningene på den okkuperte Vestbredden og fastslår at bosetningene på okkupert, palestinsk land er ulovlige. Den er den første FN-resolusjonen siden 1979 som fordømmer Israels bosetningspolitikk.

– Siste utvei

Det hvite hus opplyste at Obama hadde avgjort å la FNs sikkerhetsråd vedta resolusjonen bare timer før avstemningen. Resolusjonen blir stående som siste ord fra Obama før påtroppende president Donald Trump overtar makten.

– Statsminister Netanyahu har hatt muligheten til å satse på politikk som ville ført til et annet resultat i dag, sier Ben Rhodes, en av Obamas fremste rådgivere.

– At dette skjer mot slutten av våre åtte år, viser at dette ikke er vår foretrukne utvei. Hvis det var et resultat vi ønsket, ville vi gjort det for lenge siden, sier han.

Kritikk

Det hvite hus sier FN-resolusjonen, som Israel var raskt ute med å fordømme, bare viser enigheten om israelske bosetninger i det internasjonale samfunnet. Representanter fra både Demokratene og Republikanerne anklager den avtroppende presidenten for å gjøre hemmelige avtaler med et fordomsfull verdensorgan for å forråde en alliert. Trump, som overtalte Egypt til å utsette avstemningen fra torsdag, gikk langt i å antyde at han vil straffe FN for vedtaket når han blir president 20. januar.

– Israel avviser denne skammelige antiisraelske resolusjonen i FN og kommer ikke til å underkaste seg, var beskjeden fra statsminister Benjamin Netanyahus kontor fredag kveld. Den mektige proisraelske lobbyorganisasjonen AIPAC kaller FN et «åpent forum som isolerer og delegitimerer Israel».

– Riktig retning

Den palestinske FN-ambassadøren Riyad Mansour kaller resolusjonen betydningsfull, mens president Mahmoud Abbas sier den er et klart tegn på at tostatsløsningen har sterk støtte. Over 700.000 israelske bosettere bor i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og på Golanhøydene.

Amnesty International sier at ved avslutningen på et ellers «skammelig år» for FNs sikkerhetsråd, er fredagens resolusjon et skritt i riktig retning.

– Det er første gang på nesten fire årtier at en slik resolusjon blir vedtatt. I løpet av denne tiden har det ikke bare blitt oppført flere boliger, men det har også skjedd i et akselererende tempo, sier Sherine Tadros, leder for Amnestys FN-kontor.

– Israels bosetningspolitikk er i sakens natur diskriminerende. Den har ført til alvorlige krenkelser av menneskerettighetene, sier hun.

Utenriksminister Børge Brende (H) sier til NTB at resolusjonen er i tråd med Norges politikk, men mener den ikke vil løse konflikten.

Tilbakekalt

New Zealand, Malaysia, Senegal og Venezuela grep inn da Egypt trakk forslaget etter press. De fremmet selv utkastet og sørget for at avstemningen ble holdt fredag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu kalte tilbake de israelske ambassadørene til New Zealand og Senegal etter avstemningen, i tillegg til å avlyse et besøk fra Senegals utenriksminister og avbryte alle støtteprogram til det vestafrikanske landet.

New Zealand forsvarer Sikkerhetsrådets avgjørelse, der 14 av 15 medlemmer stemte for resolusjonsforslaget, mens USA altså avsto fra å stemme. Utenriksminister Murray McCully sier avgjørelsen ikke kan komme som en overraskelse på Israel.

– Vi har vært veldig åpne om vårt syn om at Sikkerhetsrådet burde gjøre mer for å støtte fredsprosessen i Midtøsten, og standpunktet vi tok i dag er i tråd med vår Palestina-politikk, sier han.

Israel har ikke diplomatiske forbindelser med Malaysia og Venezuela.