– Det er et tydelig løftebrudd og en fallitterklæring fra regjeringen, som både i partiprogram og Hurdalsplattformen har lovet å gi 1 prosent av BNI til bistand, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.
Ukraina er det eneste landet som får mer bistand enn Norge selv, påpeker hun, og viser til at regjeringen vil bruke 1,6 milliarder kroner fra budsjettet på flyktningmottak her i landet.
– Disse pengene trengs og er viktig for god velkomst og integrering, men burde vært tatt fra Kommunaldepartementets budsjett, ikke fra pengene som skal gå til verdens fattigste, sier Lange.
– Brutalt
– Dette kuttet er brutalt. I en tid hvor Norge beriker seg på ekstraordinære olje- og gassinntekter er det dypt usolidarisk å kutte i bistanden til verdens fattigste, sier KrFs finanstalsperson Kjell Ingolf Ropstad.
Han får støtte fra generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
– Regjeringen velger å dramatisk senke sine ambisjoner i kampen mot fattigdom og ulikhet, samtidig som Norge har større inntekter enn noen gang. Det er ikke solidarisk. Det er svært usolidarisk, sier han.
Uklokt
Generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer kaller bistandsbudsjettet «usolidarisk og uklokt», og generalsekretær Kari Helene Partapuoli er også opprørt.
– Den norske stat tjener godt på krig og konflikt og foreslår samtidig den laveste bistandsprosenten på flere år, sier hun.
– Dette kommer fra en regjering som har internasjonal solidaritet som et av sine grunnprinsipper, påpeker Partapuoli.
Økende behov
Jørgen Haldorsen, direktør for internasjonale programmer og beredskap i Røde Kors, er også kritisk.
– Vi er bekymret for at prioriteringen av hjelp til Ukraina fører til at andre regioner og land må nedprioriteres, til tross for at behovene for nødhjelp er dramatiske og økende, sier han.
– Millioner trues av sult, og antallet mennesker i ekstrem fattigdom vokser. Da er det er ikke lett å forstå hvorfor vi nå skal dele mindre, sier generalsekretær Erik Lunde i Strømmestiftelsen.