– Jeg synes det er viktig å dele med andre dersom man har overflod, noe jeg hadde av egg. Så hvorfor ikke gi dem vekk til noen som trenger dem? For mange er det å få barn den største gleden i livet.
Marthe fra Trøndelag har donert egg tre ganger. De over 40 eggene hun har bidratt med, kan potensielt gi barn til flere familier.
I juni 2020 ble det vedtatt endringer i den norske Bioteknologiloven. Det førte til at eggdonasjon ble tillatt fra 1. januar 2021.
Her til lands er det fem aktører som tilbyr eggdonasjon. St. Olavs hospital er den eneste offentlige virksomheten.
Ifølge Camilla Rørslett Kleveland, overlege ved fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital, har tolv kvinner så langt donert egg hos dem.
Bestemte seg tidlig
Marthe forteller at hun bestemte seg for å bli eggdonor allerede da det i 2020 ble vedtatt å gjøre endringer i lovverket.
– Jeg tok kontakt med en klinikk, ble satt på en liste og fortalt at jeg ville bli kontaktet når alt var på plass og de kunne starte opp.
Men Marthe hørte ikke mer, og planene om å bli donor ble lagt på is for en periode.
– Etter hvert skjønte jeg at den biologiske klokka var i ferd med å tikke fra meg, og tok igjen opp tråden. Jeg fant ut at flere virksomheter var godkjente for eggdonasjon, og tok kontakt med en annen klinikk.
Eggdonorer må være mellom 25 og 35 år.
– Litt press og ubehag
Uker senere var hun godkjent som donor og i gang med hormonbehandling før egguttak.
– Før oppstart ville de høre om min motivasjon for å donere egg. Jeg måtte også svare om sykdomshistorikk i familien og ta forskjellige blodprøver.
For å bli godkjent som donor må man ikke ha kjente arvelige sykdommer i familien.
Hun tror grunnen til at mange vegrer seg for å bli donor handler om sprøytestikk, usikkerhet rundt prosessen og at det er noe som er privat og personlig å dele.
– Å stikke sprøyter på seg selv før egguttak kan skremme mange, men nålene er tynne og små, og det foregår innenfor en begrenset tidsperiode. Under selve uttaket kan man kjenne litt press og ubehag, men det er det.
Støtte fra familie og kjæreste
Ifølge Marthe har kjæresten vært støttende til valget hun har tatt om å donere egg.
– Han synes det er en fin ting å gjøre for andre. Jeg har også snakket med foreldre og søsken om temaet, og også de er støttende, sier hun og tilføyer:
– Men så er det jo min kropp og mitt valg. Dette er ikke noe som går ut over dem på noen måte.
Hun fikk noen tusenlapper for å donere eggene, men forteller at penger aldri var en motivasjon.
Kan ta kontakt om 15 år
Barn som blir født etter assistert befruktning ved hjelp av eggdonasjon, har rett til informasjon om donorens identitet etter fylte 15 år.
Marthe hadde ikke tenkt på at det kan stå en ungdom på døra om noen år, før de ansatte på klinikken fortalte det under informasjonssamtalen.
– Jeg klarer ikke å sette meg inn i den situasjonen i dag, men tenker at det sikkert blir spennende å høre historien om hva jeg har vært med på å bidra til, sier hun.
Marthe får ikke vite om det blir barn av eggene hun har donert.
– Hva tenker du om å spre genene dine?
– Jeg tenker ikke noe særlig over det. Familie for meg er folk jeg har fått en god relasjon til i oppveksten. Det trenger ikke nødvendigvis å være genetiske bånd.
Marthe tror ikke at barna som kan komme ut av donasjonene vil havne i en identitetskrise.
– De kommer til hjem hvor de er ønsket. Barn kan havne i en slik krise uansett hvilken start de har hatt.
– Har du noen gang vært usikker?
– Nei, aldri. Jeg har gått ut fra klinikken med en god følelse hver gang.
Tolv kvinner har donert
Overlege ved St. Olav, Camilla Rørslett Kleveland, forteller at kvinnene som donerer er i alderen 25-35 år, og at de mottar cirka 5000 kroner per donasjon.
– Noen kjenner godt til prosessen gjennom venner eller familie som har måttet ha hjelp til å få barn, mens andre har bare hørt om det i media. De som har barn nevner ofte gleden over selv å ha fått barn som en motivasjon for å hjelpe andre, sier hun.
Så langt har eggdonasjonene ved St. Olav resultert i at elleve kvinner har født eller er pågående gravide.
– En del trekker seg
Ifølge Kleveland ender kun 40 prosent av kvinnene som melder seg opp som eggdonorer.
– En del trekker seg når de får høre hvor omfattende prosessen er, med legeundersøkelser, sprøyter og ultralyder før selve egguttaket. Andre er i utgangspunktet usikre på om de ønsker å donere, og da anbefaler vi at de tenker seg svært godt om. Av kvinnene som tar blodprøver og kommer til legesamtale og undersøkelse, er det få som trekker seg, sier hun.
Årsaker for avslag som donor er oftest medisinske tilstander eller eggstokkenes evne til å gi befruktningsdyktige eggceller, opplyser Kleveland.
– Yngre får hjelp i det offentlige
Ved St. Olavs hospital er det cirka seks måneders ventetid for å få hjelp til å bli gravid ved eggdonasjon.
Kleveland forteller at det offentlige ikke hjelper kvinner over 40 år med assistert befruktning.
– Lave eggstokkreserver er en naturlig del av det å bli eldre og gjelder så mange. Kvinnene som står på vår venteliste har av ulike årsaker ikke fungerende eggstokker, og er potensielt en del yngre enn kvinnene som får hjelp i det private, sier hun.
Kan ikke være fylt 46 år
Medicus er en av aktørene som blant annet har lokaler i Trondheim. Åtte barn har blitt født og cirka 50 kvinner går i dag gravide etter å ha fått satt inn befruktede egg ved klinikken her.
Det opplyser administrerende direktør Magnus Finset Sørdal.
En annen aktør som tilbyr eggdonasjon i Trondheim, er Spiren fertilitetsklinikk.
Norsk bioteknologilov tillater ikke at kvinner som har fylt 46 år får satt tilbake befruktet egg.
– Bidra til å holde innbyggertallet
Marthe mener at man må tenke annerledes for å henge med på samfunnets utvikling, og at eggdonasjon kan bidra til å holde fødselstallene oppe.
I 2011 fødte hver kvinne i Norge i gjennomsnitt 1,88 barn. I 2021 var tallet 1,55.
– Det snakkes om at det fødes færre barn, blant annet fordi folk venter for lenge med å bli gravide. Hvis jeg kan være med på å bidra til å holde innbyggertallet stabilt, så gjør jeg det, sier Marthe.