Kvinne, 26 år
Da jeg var 17 år ble jeg utsatt for en typisk fest- voldekt som fremdeles er svært aktuell den dag i dag. Min overgriper var ikke en tilfeldig ukjent, og heller ikke en av våre nye landsmenn som det ofte kan bli fremstilt statistisk at det er. Min overgriper er norsk, og var på tidspunktet iført norsk soldatuniform.
Jeg valgte, som mange andre som er blitt utsatt for seksualisert vold, å holde tyst om hva jeg hadde opplevd og ikke minst- rette all skyldfølelse innover. Jeg ble diagnosert suicidal, prøvde medisiner, mer medisiner, jeg skadet meg selv og jeg hadde en sterk angstlidelse.
Ikke før jeg fylte 24 fikk jeg den viktigste og beste behandlingen noensinne, ved at en tilfeldig kommunal psykisk sykepleier gjenkjente mine symptomer og sendte meg til Senter mot Incest og Seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag. SMISO er i dag et av de eneste tilbudene for traumebehandling i Trøndelag og er, sammen med en avdeling på Østmarka, enestående på kognitiv terapi. Her kan man som offer få oppleve å klatre ut av sin rolle, og finne sine ressurser og styrke til tross for situasjonen som utsatt.
Trondheim SMISO har det samme senteret med et lignende tilbud. Her fikk jeg spisskompetansehjelp og er i dag medisinfri, lykkelig og venter et lite barn!
Dette viser viktigheten av de organisasjonene som finnes i fylkene som ofte får for lite oppmerksomhet rundt sin daglige drift som for mange i likhet med meg er livsviktig og livreddende.