Til 22. juli-kommisjonen har tidligere justisminister Knut Storberget forklart at PST i «stor grad har fått det de har bedt om».
Det står i kontrast til hva tidligere PST-sjef Janne Kristiansen forklarte da hun var invitert til stortingshøringen, skriver aftenposten.no.
- Jeg forstår at en justisminister ikke får gehør for at en sikkerhetstjeneste behøver ressurser, men faktum er at vi trengte langt mer for å nå det nivået jeg mener vi burde være på, sa Kristiansen.
Storberget skal også ha forklart overfor Stortinget at PST var «vesentlig styrket både budsjett- og bemanningsmessig».
Viser det seg at dette ikke stemmer, kan det gi opposisjonen grunnlag til å foreslå riksrett mot Storberget.
I dag avholdes den siste av i alt fem høringer om 22. juli i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, og Storberget skal forklare seg blant annet om ressurssituasjonen til PST.
PST: Frustrert over mangel på ressurser
I intervju med Gjørv-kommisjonen uttrykker Kristiansen frustrasjon for å ha kommet med innspill, uten at det ble tilført mer ressurser. Kristiansen understreket overfor Stortinget at hun hadde vært tydelig overfor justisdepartementet om hvilke ressurser PST trengte, men at det ikke ble lyttet til:
- Departementet så hva vi trengte, og hadde forståelse for det. Jeg har ikke vært politiker noen gang, så jeg vet ikke hvordan denne kabalen legges. Men jeg forstår også at det ikke var lett å få gehør for det PST ba om, i den endelige duellen man har om ressursene i regjeringen, forklarte Kristiansen.
Overfor Gjørv-kommisjonen forklarte Storberget at PST hadde fått økt bevilgningene sine med 60 prosent – men at dette også hadde sammenheng med økte livvaktutgifter og etterretning til åpne kilder.
Når kommisjonen referer til at PST har gitt utrykk for at ressursknapphet og at de mer eller mindre ubevisst har nedprioritert etterretningsvirksomhet fremfor overvåkning, sier Storberget at når departementet ble klar over dette, ble det et motiv for å be om mer ressurser.
- Penger gikk til livvakttjeneste
Under sin forklaring ga Kristiansen et klart bilde av at økte bevilgninger ikke hjalp PST stort - økningene gikk utelukkende til livvakttjenesten, særlig etter at man fikk oppdrag i Afghanistan.
- Et år fikk vi noen flere spanere; det var vel unntaket. Den budsjettøkningen vi fikk utover dette, gikk stort sett med til å dekke opp utgiftene med de nye arbeidstidsbestemmelsene i den avtalen som Politidirektoratet inngikk med Politiets Fellesforbund, nemlig om hviletid med åttetimersregel og ellevetimersregel, forklarte Kristiansen.
Forsikret Storting om et styrket PST
På direkte spørsmål har Storberget flere ganger gitt et inntrykk overfor Stortinget om at ressursene til PST var betydelige.
- PST er vesentlig styrket både budsjett- og bemanningsmessig i de senere år for å kunne håndtere mer komplekse saksforhold. Det kan her nevnes at bevilgningen til tjenesten er siden regjeringen tiltrådte i 2005 økt med 61 prosent, fra 240 millioner kroner til 386 millioner kroner i 2011. PST ble så sent som i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 styrket med 5,3 mill. kroner til åtte stillinger og investeringer i kjøretøy. Jeg har en tett dialog med PST når det gjelder tjenestens rammebetingelser og oppgaveløsning, skrev Storberget i 2011 som et svar på et skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (Høyre).
Året før ga Storberget samme representant Oktay Dahl forsikringer om at han og departementet hadde stort fokus på PST:
Resultatet var kaos og uklare linjer i de hemmelige tjenester. I dag må de møte i Stortinget.
- (…) jeg kan forsikre representanten om at regjeringen har stort fokus på dette arbeidet. For eksempel foreslår regjeringen å øke rammene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 20 millioner kroner neste år, skrev Storberget i 2010 i et svar til Oktay Dahl.
Riksrett
Storbergets forklaringer for Stortinget kan være aktuelt for kontroll- og konstitusjonskomiteen når de skal utarbeide sin innstilling:
- Et av de viktige problemområdene vi må få belyst er om informasjonen til Stortinget var riktig. Vi må være tydelige på om Stortinget har fått nok informasjon eller om man burde ha visst mer, komitéleder Anders Anundsen (Frp).
Sittende og avgåtte statsråder kan straffes med riksrett blant annet for ikke å gjennomføre tiltak, gjennomføre tiltak i strid med Stortingets beslutning eller holde tilbake eller gi uriktige opplysninger til Stortinget.
Siden Storberget gikk av som justisminister høsten 2011 og ble etterfulgt av Grete Faremo, kan ikke komiteen komme med mistillitsforslag til Storberget, men Frp har ikke utelukket at det kan bli aktuelt å foreslå riksrett mot tidligere statsråd.
- Det finnes noen virkemidler som kan bli aktuelle å ta i bruk også for statsråder som er gått av, sa Frp-leder Siv Jensen til Aftenposten august i år.