Kvinne, 58 år
I 2004 ble jeg psykisk syk etter lang periode med problemer, og jeg måtte ha hjelp fra psykolog og innleggelse ved psykiatrisk sykehus .
Etter 2 1/2 år kom jeg i kontakt med et lokalt psykiatrisk dagsenter. Der opplevde jeg å bli sett og hørt, på en måte jeg aldri før hadde kjent. De ansatte der fikk meg til å se meg selv i et nytt lys, og jeg begynte å få selvtilliten tilbake.
Jeg ble etter hvert anbefalt å begynne på skolen igjen. Det var veldig skremmende i starten, men med mye støtte, både fra de som jobbet der og fra familien begynte jeg på helsefagarbeider. Og skolen gikk strålende, jeg trodde nesten ikke at det var jeg som haddde klart dette.
Jeg gikk videre skolegang, fortsatte på psykisk helsearbeid, og til jul 2013 bestod jeg også den eksamen. Det tok litt tid før det endelig gikk opp for meg, hva jeg hadde klart.
For et par uker siden våknet jeg å gråt av LYKKE, tenk jeg er i dag psykiatrisk hjelpepleier og har fått jobb ved dagsenteret som hjalp meg, til å bli den jeg er i dag.
Så det er mulig, og det er alltid lys i den andre enden av tunnelen. Jeg er et levende bevis på at det går an. Takk til alle som støttet meg hele veien. Å ja, jeg er stolt over det jeg har klart.