– Jeg dro for å ta henne. Flere begynte å blande seg.
– Det var bare å banke dem opp og bli ferdig.
«Nora» og Ida har banket opp flere enn de kan huske. Voldslovbrudd begått av jenter under 18 år doblet seg i Trøndelag politidistrikt i fjor.
Tenåringen «Nora» fra Trondheim var i flere år involvert i en rekke voldsepisoder.
– Jeg har følt meg lettet etter mange slåsskamper, sier hun.
Stadig flere jenter slår og utøver vold i Trondheim og Trøndelag. En rekke kilder Adresseavisen har snakket med forteller om flere voldssaker, lavere alder og grovere vold.
«Nora» var en av dem som havnet i politiets statistikk.
Adresseavisen har anonymisert «Nora» av hensyn til henne og dem som har blitt utsatt for hennes handlinger.
- Jeg følte meg kul. Jeg følte meg stor
Hun ser ut som en helt vanlig skoleelev med sneakers, grå bomullsbukse og en tung vinterjakke som bare delvis holder sprettkulda unna. Samtidig er hun fryktet blant jevnaldrende.
– Jeg følte meg kul. Jeg følte meg stor. Nå synes jeg ikke det er artig at folk ikke tør å se på meg på grunn av det jeg har gjort.
Tenåringen rister med beina og tvinner hendene når hun forteller. Stemmen er spak og ordene koster krefter. «Nora» kan ikke helt huske når det startet, og hva hun har tenkt når hun har slått, men har alltid hatt følelsen av at ofrene har fortjent det.
«Nora» ser i dag mest vold blant 13-14-åringer og kaller det «sinnssykt».
Ungdomsvold øker kraftig både i Trondheim og Trøndelag. Adresseavisen har snakket med både voldsutøvere og offer. I artiklene forteller de sin historie.
Voldsom økning
Registrerte voldslovbrudd med gjerningsperson under 18 år i Trøndelag politidistrikt har skutt i været.
I fjor var det 409 lovbrudd. Det er 40 prosent mer enn året før. Økningen er tilsvarende i Trondheim.
Det er spesielt voldslovbrudd blant jenter som øker.
Fra 2022 til 2023 viser politiets tall nesten en dobling i antall saker med voldslovbrudd begått av jenter – både i Trondheim og hele politidistriktet.
Over flere år er økningen enda større. I Trondheim ble det i 2013 kun registrert 5 voldslovbrudd med jenter under 18 år. I fjor var tallet oppe i 75.
Tillerbyen, Midtbyen og Strindheim var stedene med flest volds- og trussellovbrudd blant ungdom i Trondheim i fjor.
Det er også en kraftig økning i vold utøvd av barn fra 13 til 15 år. Dette er også aldersgruppen med klart flest ofre.
Antallet saker med barn under 13 og ungdom på 16 og 17 år går ned.
I 2020 var det også en topp med cirka like mye ungdomsvold i Trondheim som det var i fjor. Det året var det flere voldslovbrudd blant gutter enn det var i byen i fjor.
Filming
– De tror det er kult og de andre er på en måte redde for dem som gjør det. Når folk er redde for deg, er du «boss», sier «Nora».
Flere av slåsskampene hun selv har vært i har vært filmet, men ikke av henne selv. Hun har vært den som har utøvd volden. Men disse videoene har ikke blitt delt i sosiale medier, ifølge tenåringen.
Spredning av videoer kunne ført til at de ble tatt av politiet. Det ville de ikke.
Har ett viktig budskap
Én episode gjorde at alt endret seg. Hun ble kontaktet av en pårørende til en av dem hun hadde banket opp og opplevde at hun ble sett og fikk omsorg.
– Det å tenke på at jeg skadet en person så mye gir en veldig ekkel følelse.
«Nora» forteller om en vanskelig oppvekst der det var lite rom for følelser. Vold ble en måte å få ut sinnet på. Den siste tiden har hun jobbet med å få livet på rett spor.
– Da jeg kom til Uteseksjonen fikk jeg så mye kjærlighet. Dette er min trygge plass der jeg kan snakke om alt. Jeg har fått hjelp til å bli den jeg egentlig er, sier hun.
Nå har hun et viktig budskap til Adresseavisens lesere.
De som gjør dette trenger masse kjærlighet og folk som bryr seg om dem.
– Mange hadde havnet i fengsel
Ida Undall var i flere år tidlig på 2000-tallet fryktet blant jevnaldrende og jevnlig i politiets søkelys. Nå er hun 34 år gammel og bruker erfaringen i arbeidet med ungdom hos Uteseksjonen i Trondheim.
– Jeg har møtt mange som ikke har sett meg i hele tatt. Jeg tenkte tidlig at jeg ville bli den personen jeg selv ville følt meg trygg på da jeg var ungdom.
Undall forteller at hun ble utagerende i barndommen. Det ble mye rus og kriminalitet. Og en gjeng.
– Noen kan synes det høres kult ut at jeg var i Buran-gjengen. Det føltes kult der og da, men egentlig var det ikke det. Jeg startet å slåss på barneskolen. Vi var heldige med at kameratelefonen ikke fantes da. Veldig mange hadde havnet i fengsel om det hadde blitt filmet. Jeg er én av dem.
Volden eskalerte på ungdomsskolen. Ida forteller at hun ukentlig var i slåsskamper. Hun slåss mot både gutter og andre jenter. Fra åttende klasse var det minst en gang i uka, forteller hun. Da kom ryktet. Undall opplevde at flere og flere ville slåss mot henne fordi hun var en «slåsser». Andre brukte navnet hennes når det ble bråk. Konfliktene ble større og større.
Filming og flere mot én
Undall mener dagens vold skiller seg fra den hun selv var en del av for 15-20 år siden med at det nå ofte er flere mot én.
– Det vi gjorde kunne være brutalt, men vi var aldri flere mot én. Hvis noen gikk flere mot én, gikk vi på dem.
Hun reagerer også på at mange voldsepisoder filmes og deles. Snapchat er den viktigste plattformen. Selskapet har ikke besvart Adresseavisens henvendelse og spørsmål om hva de vet om omfanget og hva de gjør med det.
– Hvis du får juling av 6-7 andre og må gå med gips i seks uker, så kommer du deg kanskje videre etter at gipsen er av. Nå ender du kanskje med å bli mobbet i flere år på grunn av at videoen deles. All mobbinga og ertinga i sosiale medier skaper en gruppedynamikk. Når det er sterkt der, blir det enda sterkere i virkeligheten.
«Noen å hate»
Undall har selv vært med på å lage rapporten «Noen å hate» for Uteseksjonen i Trondheim kommune. Flere av jentene som ble intervjuet i kartleggingen hadde «noen å hate». De beskrev en følelse av å være mistenkeliggjort og mislikt av både skoler, nærmiljø og hjelpetilbud. «Noen å hate» ble kanskje limet som skapte et sterkt fellesskap mellom enkelte av disse jentene, står det i rapporten.
– Det er flere jenter som slåss nå enn da jeg var ung. Det blir stilt andre krav i samfunnet til jenter. Hvis jenter slåss blir det stor oppstandelse, mens gutter bare er gutter, sier Undall.
Hun forteller at flere av ungdommene som kommer til henne er voldsutøvere. En fellesnevner er at de blir veldig sinte og mister beherskelsen. Noen av dem får så dårlig samvittighet etterpå at de blir fysisk dårlige. Andre er tøffe i trynet, og skjønner først alvoret etter noen måneder.
– Ofte er dette jenter som har hatt problemer fra de var små med familien og regulering av følelser. Jeg vet at flere reagerer når de blir egget opp av andre. Det kan være noen som har snakket om deg eller snitchet. Det kan være mer enn nok til å starte en fysisk slåsskamp. Jeg har hørt om ungdommer som har startet en slåsskamp fordi noen har sett på dem på feil måte.
– Ville dø eller havne i fengsel
Undall var tungt inne i et miljø preget av rus og kriminalitet. Hun hadde sin egen business der hun stjal på butikker og Vinmonopolet, for så å selge godset videre.
Det ble etter hvert veldig slitsomt.
– En ting var alle pengene jeg måtte skaffe for å opprettholde rusen, men jeg måtte også se meg over skuldra hele tida etter politi og barnevern som var etter meg. En dag våknet jeg opp og var helt utslitt og ferdig. Jeg visste at jeg enten kom til å havne i fengsel eller dø om det fortsatte. Det tok to år før jeg var helt ute. Jeg innså at jeg måtte bryte med hele vennekretsen min.
Hun var 18 år da hun våknet og innså at hun måtte bryte med livet hun hadde. Da hadde hun blitt dømt for vold.
– Det er helt sjukt at jeg bare ble dømt én gang. I den rettssaken fikk jeg se alle voldsanmeldelsene mot meg. Det var 15-20 stykk. Se for deg alt jeg har gjort som jeg ikke har blitt anmeldt for.
– Tenker du mye på det du har gjort?
– Alt jeg har opplevd, gjort og erfart gjennom livet har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg gjorde det ikke fordi jeg ville være slem mot andre. Jeg hadde mine problemer. Jeg klarte ikke å ta imot hjelp før jeg var 15 år og kom til det som var forløperen til Uteseksjonen. Da følte jeg meg sett. Når ungdommene forteller meg at det svartnet og at de ikke skjønner hvorfor, vet jeg akkurat hvordan det er.
Mørketall
– Det som opptar meg mest, er å avdekke mørketallene, sier Jan Erik Mihle.
Han er leder ved avsnitt forebyggende ved sentrum politistasjon i Trondheim.
– Når vi beslaglegger mobiltelefoner, finner vi av og til videoer som viser voldshendelser som var ukjente for politiet, forteller Mihle.
Må kysse skoen
Han påpeker at ungdomsvoldstallene går i bølger, men merker trykket det siste året med mange saker og flere alvorlige.
Det har alltid vært slåssing mellom ungdommer, men Mihle mener det er flere trekk ved dagens ungdomsvold som er annerledes enn før.
– Det ligger gjerne helt oppkonstruerte motiv bak at noen blir banket. Det er flere ungdommer som gir en annen juling, så legges det ut skrytevideo etterpå. Det kan være planlagt der ungdommene har ulike roller og vet hva som skal skje når de skal ta jenta eller gutten. Vi ser også ran der dyre vesker, belter, airpods og luer blir tatt, sier han.
– Vi ser også videoer der de ikke gir seg før offeret må kysse skoen til noen av gjerningspersonene. Da kan offeret også bli slått på vei opp igjen, sier Mihle.
Selv om statistikken viser en stor økning fra 2022 til 2023, påpeker han at det fortsatt er noen få gjengangere som står for mye av den anmeldte volden.
– Filmene spres raskt
Kjersti Brandtsegg Moe er leder for politiadvokatene som jobber med saker med ungdom under 18 år i Trøndelag politidistrikt.
– Til forskjell fra tidligere, ser vi nå at det i mange saker er flere mistenkte i samme sak. Voldsutøvelsen er i mange tilfeller relativt grov, ved at ungdommene i fellesskap utøver ulike former for vold mot fornærmede samtidig, og at dette pågår over en viss tid. Vi ser at konsekvensene av slik voldsutøvelse kan bli store både for fornærmede og de mistenkte, sier hun om utviklingen innen ungdomsvold.
Brandtsegg Moe forteller også at voldsutøvelsen ofte filmes av de mistenkte eller andre ungdommer som er vitne til hendelsen.
– Filmene spres raskt i ungdomsmiljøene. Dette resulterer i ytterligere økning i sakstall hos politiet, idet deling av film som viser voldsutøvelse kan være straffbart, og i flere saker blir mobiltelefonene til de mistenkte inndratt som følge av delingen, opplyser hun.
Brandtsegg Moe sier at de også har merket seg at jenter oftere blir anmeldt for vold.
Også Konfliktrådet merker ungdomsvold-økningen. I 2022 mottok de 32 saker der gjerningspersonen var under 15 år. I fjor var tallet oppe i 50.
– Det er en tendens at volden gjerne blir filmet. Så fortsetter volden selv om ungdommen ligger nede. Vi ser at det også kan være flere mot én, sier konfliktrådsleder Iren Sørfjordmo.
Tips oss
Adresseavisen skriver om vold mellom ungdommer, deling av voldsvideoer og avtalte slåsskamper.
Vet du noe som kan være av interesse?
alexander.killingberg@adresseavisen.no / 470 70 162
kristoffer.furberg@adresseavisen.no / 938 32 289