BARDUFOSS (Aftenposten): Vilde Yvonne Abrahamsen (26) har vært med å holde liv i Forsvarets kranglete helikopter. Nå vet hun ikke hva som skjer.

Rundt 170 ansatte har samlet seg i kinosalen på Maritim helikopterving på Bardufoss flystasjon. Klokken er 08.15, fredag 10. juni. Regjeringen har kalt inn til Pressemøte om helikopter.

– Regjeringen har tatt en beslutning om å heve kontrakten og avslutte innfasingen av NH90-helikoptrene, innleder forsvarsminister Bjørn Arild Gram, ifølge Aftenposten.

Kontraktsoppsigelse? Ikke nødvendigvis så overraskende, tenker mange i kinosalen i Bardufoss. Det har tross alt vært mye tull med disse helikoptrene.

Men så kommer beskjeden som slår luften ut av kinosalen:

Samtlige helikoptre settes på bakken med umiddelbar virkning.

21 år og mye trøbbel

Helt siden det ble besluttet å kjøpe NH90 som maritimt helikoptersystem for 7,2 milliarder kroner i 2001, har det vært problemer og utfordringer. De 14 helikoptrene regjeringen bestilte, skulle bli levert i endelig, operativ versjon i 2008. Den første endelig versjonen landet på norsk jord i 2018. Hittil er det levert åtte endelige versjoner, ifølge Forsvarsdepartementet.

I tillegg har vedlikeholdet vært langt mer omfattende enn lovet. I februar 2018 skrev Aftenposten at levetidskostnadene for NH90 da lå an til å bli på nesten 30 milliarder kroner.

De forespeilede 3900 årlige flytimene med NH90, har i snitt ligget på 700 timer, opplyser departementet – en femtedel av det som var lovet.

Prosessen er blitt omtalt som en helikopterskandale.

Men politikernes siste trekk får ikke bare konsekvenser for leverandøren.

På basen jobber flere hundre som har helikopteret som spesialfelt. F.v. Fredrik Enoksen, Vilde Yvonne Abrahamsen, Jørgen Reiersen, Jøran Skoglund og sjefen Eirik Stueland. Foto: Tomm W. Christiansen

– De fleste fikk et sjokk

– Den største utfordringen er usikkerheten. Hva skjer nå? Det vet vi ikke.

Oberst Eirik Stueland er sjef ved Maritim helikopterving i Bardufoss. Der jobber 130 mennesker som påvirkes direkte av beslutningen.

De vet ikke helt hva de skal gjøre nå.

Vilde Yvonne Abrahamsen (26) er avioniker. Hun har i snart tre år jobbet med demontere, vedlikeholde og skru sammen NH90-helikoptrene.

– De fleste fikk et sjokk da de fikk vite at NH90-ene ble satt på bakken på dagen. Det skaper en veldig stor usikkerhet, sier hun.

Abrahamsen kjøpte et lite hus i byen ett år etter at hun fikk jobb på helikopterbasen.

– Vi har et kjempebra arbeidsmiljø, og jeg trives veldig godt. Det er en av grunnene til at jeg etablerte meg så raskt her.

Det sosiale fellesskapet med kolleger, også utenfor jobben, har vært avgjørende.

Da Aftenposten kommer på besøk etter arbeidstid, er det overlevelsesspillet Ark som går på PC-skjermen. I øretelefonene er vennene, alle kolleger fra basen.

På sikt hadde Abrahamsen sett for seg å stifte familie i Bardufoss. Nå aner hun ikke hvor hun ender opp.

– Jeg vil bo her, men jeg vil også jobbe i flybransjen. Det er det jeg kan. Hvis jeg mister den jobben jeg gjør her nå, da har jeg ikke noe annet valg.

Vilde Yvonne Abrahamsen trives godt i Bardufoss. Men nå vet hun ikke helt hva hun skal gjøre. Foto: Tomm W. Christiansen

Stille i hangaren

Utover at teknikerne skal fortsette å vedlikeholde NH90-systemene inntil videre, er det uklart hva som skjer. Flysystemmekaniker Jørgen Reiersen (22) beskriver stemningen på hangaren som «laber og stille» siden sjokkbeskjeden.

– Jeg vet ikke om det har sunket helt inn for folk, sier han.

Men helt stille er det ikke. I hangaren blir RnB-musikken skrudd av noen sekunder etter at Aftenposten får komme inn. Noen ganger jobber de i stillhet. Andre ganger spilles Vivaldi.

På epoksy-gulvet i hangaren står fire NH90-helikoptre på rekke og rad. På lineup, hvor de operativt klare maskinene står, har Reiersen jobbet den siste tiden.

Jørgen Reiersen er flysystemmekaniker. Foto: Tomm W. Christiansen

Mekanikerjobbene på et helikopter er så mangfoldige, store og små. Reiersen viser hvordan en flotation bag fungerer og installeres. Det er en slags airbag for helikopteret, dersom det i nødstilfeller skulle havne i vannet.

Han har snart hatt fast kontrakt i ett år. Han snakker varmt om byen. Han har også drømt om å kunne jobbe med NH90 fra basen i Bergen.

– Jeg har brukt arbeidslivet på å fokusere og bli flink på NH90. Så blir det bare shutta ned på dagen. Det går inn på meg. Man tenker hva skjer nå? Hva gjør jeg videre?

På nabohelikopteret jobber kollega Marius Krey (31) med vedlikehold og ettersyn. Han har jobbet både på land og til havs. Han er født og oppvokst i Bardu. Han har jobbet på helikopterbasen i ti år, utelukkende på NH90 siden 2015.

For ham er det uaktuelt å flytte fra hjemstedet, selv om han kan bli bedt om det. På sikt håper han å ta over familiegården som ligger i nærområdet.

– Det er folk som har flyttet hit for mindre enn et år siden, kjøpt seg hus, tatt med familie og sitter nå uten noe garanti for at vi blir i Bardufoss, sier Krey.

Fredrik Enoksen, Jøran Skoglund og Marius Krey i døren på det kontroversielle helikopteret. Foto: Tomm W. Christiansen

Fredrik Enoksen (23) er én av dem. Han har jobbet med operasjonsstøtte fra bakken når NH90 er på oppdrag.

– Dette skaper ringvirkninger for hele familien.

Han og samboeren flyttet til Bardufoss, hvor begge har jobb i Forsvaret. De to har fått et barn sammen. Selv om samboeren ikke påvirkes direkte av nedleggelsen av NH90-prosjektet, påvirkes hun indirekte, forteller Enoksen.

– Kanskje hun også må finne seg en ny jobb? Det kverner i hodet på begge.

Fredrik Enoksen har etablert seg i Bardufoss med familien. Nå er han usikker på fremtiden. Foto: Tomm W. Christiansen

Kommandersersjant Tom Kristensen deler samme teknikernes bekymring. Han er avdelingsleder for vedlikehold på NH90-helikoptrene på basen.

– Mange har etablert seg her, og er spesielt interessert i å få vite om det er en fremtid her. Men vi har svært lite informasjon å gi dem for øyeblikket. Det er mange som har fått primæroppgavene sine revet bort fra den ene dagen til den andre.

Frykter årelang prosess

Det er ikke bare teknikere og flyvere på NH90 som påvirkes av beslutningen. Inkluderer man samarbeidspartnere og andre avdelinger som jobber tett på NH90 i Bardufoss, øker tallet til 200 personer. Det stopper heller ikke der, ifølge luftvingsjef Stueland.

– Dette påvirker hele Forsvaret. Det er mange hundre mennesker, også ansatte i Sjøforsvaret, som heller ikke får gjort oppgavene sine.

Fremover skal teknikerne fortsatt drive vedlikehold, men flyverne er blitt fratatt «primærjobben». Dagene går til erfaringsutveksling, evalueringer og møter. Det kan de ikke holde på med for alltid.

– Det er jo én av de tingene som gjør det vanskelig å ivareta personellet vårt: Vi har ikke en tidshorisont å gå etter, sier Kristensen.

Kompetansen på helikoptre er ferskvare. Den forvitrer når de ansatte ikke jevnlig får jobbe med de kan.

Det er uklart når en smertegrense vil bli nådd. Under pressekonferansen 10. juni uttalte forsvarsministeren at det normalt vil ta minst fem år å få på plass et nytt helikoptersystem.

– Det er langt over det som er akseptabelt med tanke på å beholde personellet, sier Stueland.

Oberst Eirik Stueland. Foto: Tomm W. Christiansen

Er bekymret for kompetansetap

En normal anskaffelsesprosess vil ta minst fem år. Men forsvarsministeren har gjort det klart at departementet vil «se på alle muligheter» for å få fart på prosessen. Dette skal gjøres gjennom henvendelser til nære allierte. Departementet vil også vurdere å implementere ordninger som kan skaleres opp over tid, samt innleie av midlertidige systemer.

Departementet kommer til å sende Forsvaret oppdraget med å utrede nytt konsept før sommeren.

Behovet for kompetansen til teknikere og flyvere er stort i Forsvaret. Stueland garanterer at ingen vil miste jobben på grunn av kontraktsoppsigelsen.

– Det er behov for kompetansen, men det blir i så fall andre plasser.

Det er likevel ikke en gladnyhet. Den lokale ledelsen forteller at mange av de ansatte er etablerte i byen. De vil ikke flytte på seg. Ledelsen frykter at flere vil slutte i Forsvaret og «gå sivilt» dersom de ikke får jobbet med et operativt helikoptersystem på flere år.

– Da mister Luftforsvaret verdifull kompetanse, sier Kristensen.

Han tror imidlertid at det kommer an på hvor lang tid ting tar. Kommer et nytt system på plass kjapt, kan folk få motivasjon til å bli, mener han.

Dette helikopteret skulle vært på en kystvakt langs norskekysten. Men nå står det i en hangar i Bardufoss. Foto: Tomm W. Christiansen

Det motsatte vil skape problemer:

– Det er dyrt og langtekkelig å bygge opp igjen den kompetansen fra bunnen av. Jo flere som går ut av Forsvaret, jo vanskeligere blir det for oss på sikt å bygge det opp igjen, sier Stueland.

Han mener det tar fem år å bygge riktig kompetanse fra bunnen av.

– Personellet og deres kompetanse er viktig for oss. Det er et stort behov for teknikere og flyvere i Luftforsvaret. Vi håper derfor at flest mulig vil bli med oss videre. Forsvaret har gode systemer for omstilling og alle ansatte vil få en individuell oppfølging. Luftforsvaret arbeider med å gi de ansatte tilbud om relevante oppgaver i tiden frem mot etablering av en alternativ maritim helikopterkapasitet, sier statssekretær Bent-Joacim Bentzen (Sp).

– Burde et nytt helikoptersystem vært på plass før man sa opp kontrakten med NHI?

– Da hadde vi beholdt kompetansen, og kunne kommet raskere i gang operativt. Men situasjonen er som den er. Da må vi forholde oss til det og gjøre det beste ut av det, svarer basesjef Stueland.

Kristensen peker oppover i systemet og etterspør fortgang i prosessen.

– Mitt håp er at det blir slått på et lys der fremme fortest mulig, så vi har noe å jobbe mot. Vi kan tåle en liten periode hvor vi ikke får levert. Vi er ganske gode på motgang etter å ha jobbet med NH90.

Forsvarsdepartementet svarer slik på hvorfor det ikke var inngått ny avtale før den gamle ble sagt opp:

– Frem til beslutningen om heving ble tatt, har vi har forholdt oss lojalt til kontrakten med NHI. Så lenge vi hadde en kontrakt med NHI, kunne vi ikke samtidig se etter andre løsninger. Beslutningen om heving ble tatt basert på en fagmilitær anbefaling, sier statssekretær Bentzen.

– Har gjort alt vi kunne

Vemodigheten har begynt ta teknikerne. Kan man bli glad i et skandalehelikopter?

– Jeg er faktisk det. Med de forutsetningene vi har hatt, har vi gjort alt vi kunne, sier Vilde Yvonne Abrahamsen.

Både forsvarsministeren og forsvarssjef Eirik Kristoffersen berømte innsatsen til de ansatte i Bardufoss.

– Det handler ikke om mangel på innsats, kreativitet og kompetanse, men ene og alene om at vi har fått et helikopter som ikke har levert operativt, sa forsvarssjefen under pressekonferansen.

Medieinteressen og den offentlige debatten gjennom årene har også bidratt.

– Med alt som har kommet i mediene, har vi fått motivasjon til å vise at dette skal vi gjøre noe med. Og vi har levert det vi kunne herfra, sier Abrahamsen.

Vilde Yvonne Abrahamsen i cockpiten på NH90. Foto: Tomm W. Christiansen

– Det er ikke helikopteret som er en skandale, det er alt rundt. Jeg sitter igjen med en stolthetsfølelse. Å si at jeg har skrudd NH90, er ikke noe jeg skammer meg over.

I hangaren begynner flere ansatte å trekke tilbake etter lunsj.

De skal vedlikeholde en helikoptermaskin som ikke skal brukes.