Som en konsekvens av dette, har sykehuset investert i utstyr og hjelpemidler for å lette hverdagen for de ansatte og for å sikre pasientene.
- Tidligere hadde vi store pasienter av og til. Det vi nå ser er at vi oftere får pasienter som er ekstremt overvektige, og at vi kan ha flere i denne pasientgruppen innlagt i sykehuset samtidig, sier Cathrine Valla, HMS-sjef ved St. Olavs hospital.
Hun sier at økende overvekt blant pasienter er noe sykehus over hele landet opplever.
Ny studie avfeier «sunn, men feit»-teori
Større belastning
I fjorårets HMS-rapport for St. Olav blir økningen av pasienter med stor overvekt trukket frem som en av utfordringene når det gjelder fysisk arbeidsbelastning for ansatte.
- Ambulansearbeidere rapporterer at de oftere enn tidligere får henteoppdrag av pasienter som er ekstremt overvektige. Det innebærer pasienter som er over 250 kilo. Dette gir noen ekstra utfordringer for de ansatte, fordi det er en pasientgruppe som stiller krav til at vi har riktig utstyr for å ivareta pasientene på en god og verdig måte, sier Valla.
Ansatte ved St. Olav opplever mer vold og trusler
Ny ambulanse
I januar tok ambulansetjenesten i bruk en intensivambulanse som er bygd om slik at det skal bli lettere å håndtere pasienter som er ekstra store. Denne ambulansen er romsligere innvendig, og har en seng som er bredere og tåler større belastning.
- En vanlig båre tåler en vekt på 150 kilo. Denne båren tåler 318 kilo, forklarer Stein Roger Nilsen, fagutvikler i ambulansetjenesten når han viser frem den nye ambulansen med båre.
Båren er motorisert, slik at ambulansearbeiderne lett kan flytte den inn i bilen. Den nye ambulansen er også utstyrt med en rullestol som er i stand til å gå trapper.
- Det hender vi får henteoppdrag i blokker uten heis. Hvis pasienten er svært tung, er det ikke forsvarlig at vi da er bare to. Da må vi få hjelp av brannvesenet. Nå kan vi isteden bruke denne stolen, forklarer Nilsen.
Han sier at utstyret er til god hjelp for de ansatte, samtidig som det gir en større sikkerhet for pasientene.
- Vi ønsker å utføre jobben vår på en måte som også oppleves verdig for denne pasientgruppen. Vi vet at mange opplever det som vanskelig at de er så store, og vår oppgave er å gi dem en så god behandling som mulig, sier Nilsen.
- Ligger det en bolle der, så spiser jeg den
Spesialbygd seng
Sykehuset har også investert i en sykehusseng som er spesialbygd for ekstremt tunge pasienter. Senga tåler en belastning på opp mot 500 kilo, den er bredere og er utstyrt med en spesiell madrass. Madrassen kan heves og senkes, i tillegg til at den kan vippes sidelengs slik at det blir lettere å stelle pasienten.
- Ofte kan det være pasienter som er svært dårlige, og som har behov for intensiv behandling. Dette stiller andre krav til behandling og stell av pasientene, sier Valla.
Hun sier at de nå vurderer å investere i flere slike senger, fordi behovet er økende.
I HMS-rapporten blir det pekt på at en på sikt bør vurdere muligheten for å etablere egne rom med nødvendig utstyr for pasientgruppen av ekstremt tunge pasienter. Årsaken er at utstyret og hjelpemidlene er store og tunge, og derfor vanskelig å flytte på.
- Vi vet at det ved noen av de nye sykehusene, blir det nå bygd egne rom for denne pasientgruppen. Det er tiltak som vi må vurdere ved St. Olav, sier Valla.
Roar Klæboe var Norges tyngste mann: - Alle stirret på meg.
Tyngre trøndere
Økningen i antallet overvektige pasienter overrasker ikke Vegar Rangul, prosjektansvarlig for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). De har veid nordtrøndere hvert tiår, og har sett at vekta bare har gått en vei.
- Vekta har økt ganske mye fra HUNT 1 i 1986–87 og til HUNT 3 i 2006-07, og vi har sett en voldsom økning i antallet overvektige. Første gang vi målte, var halvparten av mennene over normalvekta. 20 år senere var andelen økt til 75 prosent, forteller Rangul.
Han sier at vektøkningen er størst blant menn, og i aldersgruppen 30–40 år. I HUNT 3 ble én av fire menn definert til å ha fedme.
- De som var 30-40-åringer på 1990-tallet, er nå 50 år og eldre. Da er de kanskje i ferd med å bli pasienter på sykehuset. Derfor stemmer utviklingen bra med våre resultater, sier Rangul.
HUNT er nå inne i sin fjerde runde, og innbyggerne i nordfylket skal også nå veies. I tillegg hentes det inn data på hvordan befolkningen bruker kroppen: Hvor mange timer de ligger og sitter, går eller står, løper eller sykler.
HUNT sjekker bæsjen til deg og bikkja
- Det som er paradoksalt er at fedme og overvekt øker, samtidig som andelen som er fysisk aktive, øker. Spørsmålet er om den totale daglige aktiviteten likevel er mindre, fordi vi sitter mer på rumpa enn tidligere. Nå vil vi få mer kunnskap, sier Rangul som er spent på hva vekta vil fortelle:
- Hvis vektøkningen fortsetter, får vi snart amerikanske tilstander. Men andre studier kan tyde på at vektøkningen i befolkningen har flatet ut. Dette vil vi få svar på, påpeker Rangul.