Hver dag kjører 300 tankbiler ut av den finske byen Porvoo. Tankbilene leverer biodiesel til bensinstasjoner i hele Sør-Finland.
Her i Porvoo har de klart å skape et industrieventyr ved å gjenbruke avfall som de lager biodrivstoff fra. Neste produserer det syntetiske drivstoffet HVO, som lages av oljer og animalsk fett fra slakterier og fiskefabrikker.
Det Norge håper å lage et industrieventyr av, skogsavfall, har de derimot valgt bort.
Skog er lagt på hylla
Teknologidirektør Lars Peter Lindfors sier at Neste har tre ulike teknologier for produksjon av biodiesel fra skogsavfall. Alle fungerer i pilotskala, men ingen av dem er i dag kostnadseffektive.
– Vi påstår at ingen andre heller har disse løsningene i dag. Vi tror at det kommer en dag der vi vil trenge flere typer råvarer, men da vil vi være sikre på at vi har den mest kostnadseffektive løsningen for dette, sier han.
Må brytes ned fra kvist til væske
Problemet med å produsere drivstoff fra skogsavfall er at trebitene må brytes ned til væskeform før det kan tas inn i raffineriet og bli til drivstoff, forklarer Lindfors. Avfallet fra oljer og fett kommer i ferdig flytende form, klar til å tas rett inn i raffineriene.
– Da blir det et spørsmål om pris, sier Lindfors.
– Om verden vil øke biodrivstoff for å redusere CO₂-utslippene, må politikerne også være villige til å betale en høyere pris for produkter som kommer fra skog i stedet for fra fettsyre. Å utvikle denne teknologien er store saker, og det krever tålmodighet.
Ingen anlegg i verden
Men i Norge har en det travelt. I statsbudsjettforhandlingene vedtok politikerne at 20 prosent av drivstoffet i veitrafikken skal være biodrivstoff allerede innen 2020.
Målet er også å øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff, produsert av ulike typer avfall. Det skal utgjøre 8 prosent i 2020. Mange snakker derfor varmt om å bruke skogsavfall som grener og røtter (såkalt grot) og tretopper, til avansert biodrivstoff i Norge.
Miljøstiftelsen Zero har uttalt at de tror mye av det avanserte drivstoffet til norske kjøretøyer kan bli laget av biprodukter eller avfall fra skognæringen i Norge, Sverige eller Finland. Og venstreleder Trine Skei Grande utpekte den norske skogsindustrien som vinnerne i budsjettet.
Men usikkerheten er stor. I verden finnes det ingen kommersielle anlegg for produksjon av biodiesel fra skogsavfall, eller såkalt andre generasjons biodiesel.
Hype og kræsj i markedet
Neste er blant selskapene som har prøvd, siden 1993. Selskapet brukte 41 millioner euro på forskning og utvikling i 2016; 1200 personer jobber med dette i selskapet.
Paulina Uronen driver et av forskningssentrene i Porvoo.
Hun viser frem et glass med trefliser, men det er ikke aktuelt å bruke i produksjonen i dag.
– Det har allerede vært en hype og et kræsj i dette markedet. Derfor er det viktig å være realistiske nå. Vi har testet denne teknologien. Det har også vært noen store pilotprosjekter i USA. Men dette er nå satt på vent på grunn av de høye kostnadene, sier Uronen.
Helgesen fikk klar advarsel
Nestes hovedkontor ligger i Espoo, byen som er oppkalt etter ospetrær.
Her har Kaisa Hietala, fornybardirektør i Neste, utsikt over Finskebukta. I fjor høst hadde hun besøk av klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Da fortalte hun ham, som hun også har fortalt til representanter fra myndigheter i andre land, at det er riktig å trappe opp bruken av biodrivstoff.
Hietala advarte også Helgesen mot å tro at det vil være mulig å starte opp produksjon av biodiesel fra kvister og topper allerede i 2020.
– Hvis det ikke er kommersielt mulig nå, og det ikke er sett på som mulig i 2020, setter norske myndigheter seg selv i den samme situasjonen som USA gjorde for noen år siden. Der satte de seg altfor høye mål for avansert biodrivstoff.
Hopper over
Hietala mener at norske myndigheter prøver å hoppe over et skritt i den naturlige utviklingen når de begynner å snakke om å bygge biodrivstoff-fabrikker basert på skog.
– Dette er en læringskurve, der vi må gå skritt for skritt. Siden teknologien for å produsere fra skog ikke er kommersielt tilgjengelig i dag, vil det ta flere år å teste dette. I tillegg vil det ta mellom to og tre år å bygge en slik fabrikk, forklarer hun.
Det verste en kan gjøre
Neste kan i teorien kan være med på å levere nok biodiesel slik at målet om 20 prosent i 2020 kan nås, ifølge Hietala.
– Men dette er et europeisk marked, og det er ingen garantier for hvor vi vil selge vårt produkt, sier hun.
– Det verste et lands myndigheter kan gjøre er derfor å starte med å innskrenke bruken av tradisjonelt biodrivstoff og drive dette ned. Det gjør de hvis de setter seg et mål om mer avansert biodrivstoff i et marked der det hverken er produksjon eller ferdig teknologi. Slik fungerer ikke forretningsvirksomhet.