Manetene innerst i Trondheimsfjorden er en del av et stort europeisk forskningsprosjekt der forskere fra Sintef og NTNU deltar. I forskningsprosjektet får manetene fra Beitstadfjorden og rundt Ytterøya i Trondheimsfjorden selskap med maneter fra Madeira, Haifa i Israel, Slovenia og Østersjøen.
- Vi snur stein på stein i fjæra for å finne maneter, forteller avdelingsingeniør Åshild Løvås Borgersen, ved NTNUs institutt for biologi. Hun har vært interessert i maneter hele livet.
- Jeg har alltid elsket maneter. Fra jeg var tre år har jeg syntes at de er spennende og har fine former og farger, sier hun. De andre forskerne, derimot, har fått interesse for maneter gjennom annet forskningsarbeid.
- Plast er verdens raskest voksende miljøproblem
- Vakre, men ekle
Målet nå er å bruke manetslimet som biofilter for å stoppe spredning av mikro- og nanoplastbiter fra kommunale vannrenseanlegg. I tillegg leter forskerne etter bruksområder for resten av maneten. Om få år tror forskerne det kan være mulig å tjene penger på maneter.
- Manetene er vakre, men ekle, sier Jamileh Javidpour fra EU-prosjektet Go jelly. Fra Tyskland koordinerer hun manetforskningen.
De fleste av oss har kjent på den intense smerten etter å ha kollidert med en brennmanet mens vi har badet. Sør i Europa hender det at hele badestrender må stenges fordi mengder av sviende maneter har samlet seg og gjør det farlig å bade.
Manetene er et problem for turismen, og de er et sviende problem når fiskerne får maneter i fangsten. I Israel er manetene også et drikkevannsproblem. Manetene blir med når de pumper saltvann opp fra havet for å rense det til drikkevann.
Han finner mikroplast i alle prøvene fra havet
- Løser et problem med et annet
- Vi løser et problem med et annet problem, fortalte Jamileh Javidpour da hun besøkte Trondheim og Ocean week for å fortelle om arbeidet med å finne ut hvordan det klissete slimet fra maneter kan bidra til å begrense plastforurensing i havet.
Hun snakker om problemet med de ekle og sviende manetene og det mye større problemet med plastforurensing.
Forskerne jobber for å utvikle et biofilter av slimet fra manetene. Tanken er at filteret kan brukes i kommunale vannrenseanlegg for å stoppe plastpartiklene fra å komme ut i havet.
Forskerne skal finne ut hvilke maneter som produserer mest og best slim. Sammen med fiskere skal de også fastslå hvilke innhøstingsmetoder som er mest skånsomme for utvinningen. De forsker også på hvordan manetene best kan oppbevares etter fangst.
I tillegg skal de teste ut funksjonalitet og absorberingsevne til det klissete slimet. Forskerne skal også finne ut hvor mye de kan høste uten at det går ut over bestanden.
Nå har de til og med startet manetoppdrett på Madeira for å ha sikker tilgang på råstoffet fra manetene.
Periphylla i Beitstadfjorden
I Trondheimsfjorden er maneten Periphylla periphylla (kronemanet) målet for innhøstingen. Periphylla lever på dypt vann og går inn i fjorden og blir værende der. Den høye terskelen ved Skarnsundet mellom Mosvik og Inderøya gjør at de ikke greier å komme seg ut igjen. Derfor er Beitstadfjorden ekstra rik på maneter.
Maneten periphylla har en levetid på 30 år og er i fjorden året rundt. Nå starter også sesongen for glassmaneter og brennmaneter i norske fjorder.
I laboratoriet til Sintef på Brattøra finner forsker Rasa Slizyte fram maneter fra fryseren. Manetene ble høstet tidligere i vår innerst i Trondheimsfjorden. Én boks inneholder slim. Men her er også den paraplylignende toppen, mageinnholdet og tentaklene skilt ut i hver sine bokser. Manetene har en sterk rødblå farge.
Inneholder mye vann
- Nå skal vi analysere hva de inneholder. Hvor mye er tørrstoff, proteiner og mineraler?, spør Sintef-forskeren.
Rasa Slizyte og de andre forskerne vet fra før at maneten inneholder mest vann og at innholdet av tørrstoff kan variere. Disse prøvene viser at det er snaut fem prosent tørrstoff i manetene. Det er minst tørrstoff i toppen, og noe mer i resten.
- Maneten inneholder 95 prosent vann og vi kan lure på om det er noen vits i å fange maneter. Men vi bruker alt vi kan bruke av maneten, sier seniorforsker Rachel Tiller i Sintef Ocean. Vanninnholdet varierer fra manet til manet og med størrelse, sesong og ulike manetarter, forteller forskerne.
Forskerne er interessert i slimet til mikroplastfilter og tørrstoffet for å lage kosmetikk, medisiner, menneskemat, fôr og gjødsel. I den rekkefølgen. Slimet er produkt nummer én.
Løsning på plastproblemet
- Alle er bekymret for plastforurensingen i havet. Med slimet fra manetene kan vi fange opp mikro- og nanopartiklene før de havner der, sier seniorforsker Rachel Tiller i Sintef Ocean. Hun understreker at manetslimet alene ikke kan løse alle problemer med plastavfallet.
- Dette kan bidra til en løsning på plastforurensingen.
Tyske Gemoar Helmholtz Centre for Ocean Research leder forskningsprosjektet Go jelly.