Mandag ble det klart at LO sier nei til at Norge skal ta inn den tredje energimarkedspakken nå.

Dette er det foreløpig siste utspillet i en større debatt rundt hva som tjener Norges interesser best: Å si nei til EUs energibyrå Acer (som del av energipakke) nå – eller å si ja. Stortinget avslutter trolig arbeidet med saken inneværende uke. Regjeringen ønsker at Norge sier ja, mens kritikerne frykter for mye nasjonal myndighet overføres. Kritikerne hevder pakken vil gi høyere strømpriser i Norge fordi vi kobler oss tettere på det europeiske markedet.

Uenige: Tord Lien (t.v.) og Tore O. Sandvik har ulike oppfatninger av hva som er best for Norge og Trøndelag når det gjelder Acer og videre energisamarbeid med EU. Foto: Christine Schefte

- Kan ikke stå stille

Saken er ikke helt ukomplisert, men NHOs regiondirektør Tord Lien mener den kan sammenfattes relativt enkelt:

- Motstanderne av Acer får det til å virke som om vi her skal begynne med noe helt nytt. Det stemmer ikke, sier Lien.

- Energisamarbeid med Europa har vi holdt på med i mange, mange år. I realiteten er det motstanderne som ønsker noe nytt: De vil at vi skal begynne med alenegang. Norge skal stå stille, mens resten av Europa fortsetter energisamarbeidet, fremholder han.

Tirsdag besøker Lien Wacker Chemicals på Kyrksæterøra i Hemne, som produserer 50.000 tonn silisium hvert år.

- Wacker Chemicals bygges utelukkende på tysk kapital. Det gjøres med trygghet i at man skal møte samme markedsadgang som andre land i Europa. En av grunnene til at de vil investere sine penger her, er at de forutsetter at de kan konkurrere videre på like vilkår som konkurrenter i Europa. Det er dette EUs energi- og klimasamarbeid gir dem, mener Lien.

- Skaper usikkerhet

Ap er splittet i saken, og blant annet Trøndelags Tore O. Sandvik (Ap) mener vi må si nei i denne omgang.

- Når energi skal flyte fritt som en vare i Europa, prisene skal utjevnes og reguleringen av dette markedet ligger utenfor nasjonal og folkevalgt kontroll, er det en risiko for at Norge mister nasjonal kontroll med energipolitikken, sa Sandvik nylig, etter at fylkestinget vendte tommelen ned for Acer.

Ap's syn på saken blir svært viktig når den skal stortingsbehandles. Selv om sterke Ap-krefter sier nei, har Ap-ledelsen sagt at de ønsker å gi sin tilslutning. Dermed kan Ap sikre regjeringen det flertallet de trenger.

- Jeg deler LOs vurderinger og bekymringer. Det er lite betryggendel at tilhengerne ikke innrømmer usikkerheten, sier Sandvik.

Lien vil ikke være med på å vente, slik Sandvik og deler av Ap vil.

- Å stå utenfor vil skape betydelige usikkerhet for hvilke rammevilkår som gjelder. Dette handler ikke om at Norge skal avstå noen rettigheter eller at EU kan pålegge privatisering. Dette handler bare om å regulere samarbeidet om kraftmarkedet. Det er fremsettes mange halvsannheter i denne saken, sier Lien.

Les her: Sp vil utsette behandlingen av omstridt energipakke

- Ikke veldig viktig

Ved Wacker Chemicals håper de at Norge sier ja til den siste energimarkedspakken.

- Men vi tror ikke det vil få store konsekvenser verken i den ene eller andre retning, sier adm.dir. Torbjørn Halland.

Han mener det store tapet av norsk råderett de senere årene ligger i avtalen Norge inngikk med EU om andelen fornybar kraft (fornybardirektivet).

- Her krevde flertallet av de engasjerte organisasjonene at Norge skulle avtale en fornybarandel på minst 75 prosent. Regjeringen og departementet, som hadde bedre innsikt i brøkregning, insisterte på et lavere tall, men måtte til slutt akseptere 67,5 prosent. Hvis vi bygger ut mer kraft, øker fornybarandelen, med mindre vi bruker all kraften selv. Da synker den. Med fornybarbrøken er vi dømt til evig eksport, selv der det kunne lønne seg å bruke kraften hjemme, sier Halland.

Les også: - Kan bli en teknisk vellykket kastrering med murstein. Det er ingen vei tilbake

Han mener det er positivt dersom Norge knytter seg til EUs energibyrå Acer.

- Acer vil i utgangspunktet ikke styre markedet, bestemme kraftflyten eller pålegge Norge å investere i kabler. Acer kan riktignok gå inn i konflikter og ordninger som etableres for å hindre kraftflyt og konkurranse, men det er vanskelig å se at Norge har noe imot det. Mye av vår kraftutbygging, for eksempel vindkraften på Fosen, er nettopp begrunnet med at det er behov i andre land. Og da må jo kraften frem på en konkurransenøytral måte, sier Halland.

- Er det viktig for dere at Norge sier ja nå?

- Vi ser ikke på dette som en veldig viktig sak, men vi er alltid ute etter stabilitet, forutsigbarhet og at kraften kommer frem på en konkurransenøytral måte. Derfor er det best å videreutvikle samarbeidet i Europa, sier Halland.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter