Nå er planen at andre skal kunne lære av fylkessammenslåingen mellom Nord- og Sør-Trøndelag.

- Det aller viktigste er bred medvirkning og likeverdig deltagelse. Dette handler om å bygge noe nytt sammen, sier Brandtzæg. Han peker blant annet på at hovedtillitsvalgte og verneombud er frikjøpt fra jobben og har kunnet være med på hele prosessen. Man har også vært dyktig på å spre informasjon om arbeidet.

Bestilt av KS

- Hovedinntrykket er det er en komplisert prosess som har gått rinmelig bra. Man har kommet i mål med det aller mest nødvendige fram til sammenslåingsdatoen. Det man ikke er ferdig med og som mangler må håndteres videre, sier Brandtzæg.

Han har vært prosjektleder for utredningen, som er laget av Telemarksforskning og Deloitte. Det er kommuneorganisasjonen KS som har bestilt rapporten, som er finansiert av KS og Kommunal- og Regionaldepartementet. Tirsdag presenteres den nye rapporten for fylkesutvalget under deres møte i Trondheim.

Kommer med tjue råd

Rapporten på 89 sider er basert på intervjuer med personer som har vært sentrale i sammenslåingsprosessen. Disse er intervjuet flere ganger.

Resultatene er presentert i tekstform i åttte kapitler som tar for seg ulike sider ved sammenslåingen. Blant rådene er å få på plass overordnede føringer tidlig i prosessen og vern av oppsigelser for å skape ro i organisasjonen. Det bør prioriteres nøye hva som må på plass før en sammenslåing og hva som kan overlates til en ny fylkeskommune å håndtere. Og man bør arrangere møter ulike steder, for å bli kjent med fylkene som skal slås sammen. I rådene trekkes også tilstrekkelige IKT-ressurser frem som et eget punkt. Det antydes også at det kan bli mangel på kapasitet og kompetanse når mange fylker og kommuner skal slå seg sammen.

- Ta høyde for at det meste av engangsstøtten til sammenslåingen fra departementet vil gå til IKT, heter det i rapporten.

Kostet 45 millioner

Dette bekrefter også fylkesrådmann Odd Inge Mjøen i Trøndelag overfor Adresseavisen. Han viser til at de ca. 30 millionene fylkene fikk i tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet i sin helhet har gått til IKT-utgifter.

- Vårt anslag er at det totalt har kostet ca. 45 millioner kroner å slå sammen fylkene. Vi har forsøkt å sørge for at det ikke foregikk mye dobbeltarbeid. Derfor er mange saker helt siden høsten 2016 behandlet i fellesnemnda. Men sammenslåingen har ført til en del flere reiser, sier Mjøen.

Lærte av andres feil

Forsker Brandtzæg sier det har lettet prosessen i Trøndelag at det var en frivillig sammenslåing. Han sier de involverte likevel har vært flinke til å lære av feil som er gjort andre steder.

- Blant annet har man greid å holde trykket i arbeidet oppe når det er fattet vedtak. Man har hatt kontinuitet og arbeidet og utnyttet tiden godt. Samtidig har man sørget for at sentrale dokumenter ble ferdige tidlig i prosessen, slik at man har fått forutsigbarhet. Men i ettertid tror jeg mange ser at økonomiområdet er komplekst og viktig å sette seg inn i tidlig sier han.

Forskeren sier det er et hovedpoent i tilbakemeledingene at man har jobbet godt sammen.

- Det har vært markert gode prosesser fra starten. Blant annet fikk man laget Trøndelagsutredningen, der man kom sammen og pekte på fordeler og ulemper med å gå sammen. Det var også viktig, sier han.

Nestleder i KS, steinkjerordfører og fylkestingsrepresentant Bjørn Arild Gram (Sp), hadde mandag ettermiddag ikke rukket å lese rapporten. Han ønsket derfor ikke å kommentere den. Anne Marit Mevassvik, som er Ap's gruppeleder i fylkestinget og tidligere fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag, omtales ofte som arkitekten bak fylkessammenslåingen. Hun hadde mandag heller ikke lest rapporten. Det hadde heller ikke fylkesrådmann Odd Inge Mjøen da Adresseavisen kontaktet ham. De ønsker derfor ikke å kommentere rapporten.