Men ikke først og fremst rikingene med hyttepalasser.

– Det er lett å forestille seg at det er de velbeslåtte folk med romantiske forestillinger om det gode livet på bygda som vurderer å gjøre hytta til bolig. Slik er det ikke. Det er mest vanlig blant folk med lavere inntekt og utdanning. Og motivene for flytting er mer praktiske og økonomiske, enn ideologiske og livsstilsorienterte, sier professor Johan Fredrik Rye, ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

15 prosent av hytteeierne svarer at de kan tenke seg å bo på hytta permanent. Rye understreker at å svare i en spørreundersøkelse at man vurderer å flytte, langt fra er det samme som faktisk å gjøre det. Men han mener det ligger mye interessant bak tallene. Folk er blitt mer mobile, og bygda har endret seg. Å flytte til hytta er ikke et så drastisk skritt som det var.

Nesten halvparten har tilgang

Å eie hytte på landet i Norge er ikke forbeholdt de velstående, sånn som i England, for eksempel. 44 prosent av nordmenn har tilgang på et feriehus. I en studie ved Nosk senter for bygdeforskning, publisert i Norsk Geografisk Tidsskrift, har Rye undersøkt hvem som kan tenke seg å flytte til hytta, og hvorfor.

– Den økonomiske siden er viktig. For byfolk med høye bokostnader kan det være fristende med lavere boligutgifter og levekostnader. Men det er ikke nok. Helt avgjørende er det at man fortsatt kan være i jobb, enten gjennom å pendle, jobbe mer fra hytta eller få arbeid i lokalsamfunnet, sier Rye, som bygger på resultater fra en landsdekkene spørreundersøkelse.

Terskelen for å pendle er blitt lavere, og muligheten til å jobbe løsrevet fra arbeidsplassen er større på grunn av internett. Folk med lavere utdanning har lettere for å finne relevant jobb på bygda enn personer med høy utdanning.

Føler seg hjemme

En annen forutsetning for å vurdere flytting, er at standarden på hytta er god og at det er praktisk og komfortabelt å bo der. Det holder ikke med ei bu fra 60-tallet. Typisk for de med hytteboligtanker er at de trives med livet på landet. De er ikke fremmede besøkende som kommer og drar, men blander seg med lokalbefolkningen og knytter kontakter.

– På et vis er det de som ligner mest på lokalbefolkningen som vurderer å flytte, ikke de mest bemidlede eller med lengst utdanning. Felles for dem er at de liker livet i distriktet livet bedre enn det urbane, sier professoren.

Kjønn spiller ingen rolle for flyttelysten, og alder har lite å si, selv om interessen øker litt med årene.

En del av de pengesterke kan også tenke seg å gjøre hytta til bolig. Men for dem er motivasjonen mer «romantisk» og livsstilsorientert. De vil investere i luksuriøse fritidsboliger på idylliske steder, kanskje dyrke friluftsinteresser og urbane aktiviteter som sykling og løping.

Mer mobile

– Svarene viser at folk er blitt mer mobile, og bruker flere steder på fleksible måter. Skillet mellom by og land, mellom hus og hytte, og mellom arbeid og fritid er blitt mindre tydelig. Da familien dro på hytta før, var det strengt forbudt for far å jobbe. Det ødela familieidyllen. Skillet mellom avkobling på hytta og arbeid på bostedet var strengt adskilt. I dag skal vi fortsatt se Skavlan, spille dataspill og være online, også når vi er på hytta, sier Rye.

Han mener svarene i spørreundersøkelsen tyder på at kommunene har gode muligheter til konvertere flere hyttefolk til bygdefolk.

Mange vurderer å bli oppdalinger

En rykende fersk undersøkelse viser at 14 prosent av hytteierne på Oppdal vurderer å flytte permanent til hytta.

Oppdal er den største hyttekommunen i Trøndelag med 3088 hytter eid av utenbygds personer.

Bård Jystad i Nasjonalparken næringshage har tro på at kommunen kan tiltrekke seg flere som vil flytte til hytta. Selv flyttet han og familien fra bolig i Trondheim til feriestedet på Oppdal, og bodde der i 35 år.

– I dag er det blitt lettere å flytte hit på grunn av bedre veier og ikke minst på grunn av internett. Bredbånd er svært viktig for hyttebeboerne, sier Jystad.

Når hytteeierne oppgir hva som hindrer dem i å flytte til hytta, er det familie og arbeid som oppgis som de viktigste årsakene.

– Når 44 prosent sier at jobb er et hinder, betyr det at ganske mange kan flytte uten at jobben stopper dem, sier Jystad.

En del av hytteeierne leier lokaler i Oppdal næringshus for å jobbe der mens de bor på hytta.

Byggekrav gjør hyttebolig vanskelig

Svein Erik Morseth ved Plan og forvaltning i Oppdal kommuune kjenner ikke til at hytteeiere har søkt om bruksendring av hytter til bolig det siste året.

– Etter den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft i 2010, er det blitt mer utfordrende. Ved bruksendring må bygningen tilfredsstille kravene i Tek 10, som om det var et nytt bygg.

Tek 10 innebærer strenge krav til isolasjon og høy energieffektivitet. Bygningen skal være så tett at det i praksis krever balansert ventilasjonen, der den friske luften som trekkes inn blir varmet opp ved hjelp av luften som slippes ut.

Det er unntak for laftede hus bygd av åtte tommer stort tømmer, men disse må også oppfylle kravene til varmeisolasjon i tak, gulv og vindu. At laftede hytter har større tømmer enn seks tommer er sjelden.

I tillegg er det høyere krav til avløpsanlegg og vinterbrøytet helårs bilvei for bolighus.