Etter om lag en fire og en halv time av domsavsigelsen kom retten til det mest sentrale i 22. juli-rettssaken, nemlig spørsmålet om tilregnelighet og utilregnelighet.Terrorrettssaken har i stor grad vært en kamp mellom to par av rettspsykiatriske sakkyndige. I dag ble det klart hvem retten hadde funnet mest overbevisende da Anders Behring Breivik ble dømt til forvaring i 21 år og funnet tilregnelig.
- To sett med sakkyndige har konsekvent gjort forskjellige diagnostiske vurderinger. Selv om ingen mener han er et grensetilfelle, er de enige om at han er et særtilfelle, sa dommer Wenche Arntzen.
Kun Sørheim/Husby fant psykose
Retten skriver i dommen at de er «slått av tiltaltes ordrike fremstilling av sine fanatiske høyreekstremistiske holdninger ispedd pretensiøse historiske paralleller og infantil symbolikk».
- Hans tankegods ledsages av en uhemmet og kynisk rettferdiggjørelse av voldshandlingene som «grusomme, men nødvendige», sa hun videre. 29. november i fjor konkluderte rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby at Breivik lider av paranoid schizofreni og at han er strafferettslig utilregnelig.10. april i 2012 leverte Terje Tørrissen og Agnar Aspaas at Breivik ikke var psykotisk på gjernningstidspunktet. Han lider av en dyssosial og narsisstisk personlighetsforstyrrelse.
- Av alt helsepersonell som har vurdert Breiviks mentale helse er det kun Sørheim og Husby som har funnet psykose. De har unnlatt å tolke hans synspunkter i lys av den ekstreme subkultur han kan plasseres inn i, leste Arntzen fra dommen.
- Savner politisk kontekst
I dommen står det klart og tydelig at det er kritikkverdig at psykiaterne Sørheim og Husby ikke har tatt stilling til Breiviks politiske ståsted mens de diagnostiserte ham.
- Rettens vurdering er at tiltaltes uttalelser om å være deltaker i en borgerkrig med forventninger om en maktovertakelse i Europa, kan forstås i en politisk kontekst som er meningsbærende i den høyreekstremistiske subkulturen som han hevder han er en del av, sa Arntzen.
Ett av hovedpoengene til Husby og Sørheim er at Breivik lider av en vrangforestilling fordi han hevder han kan bestemme hvem som kan leve eller dø.
- Retten er naturlig nok enig med de sakkyndige Husby og Sørheim i at et selvopplevd ansvar eller kall til å bestemme hvem som skal leve og dø, er fullstendig umulig i etisk forstand, sa Arntzen.
- Forestillingen utgjør imidlertid kjernen i politisk begrunnet terrorisme. Tiltalte valgte ut sine ofre ut fra politiske motiv, poengterte dommeren.
Plukket rapporten fra hverandre
Arntzen fortsatte å plukke den første sakkyndigrapporten fra hverandre og argumenterte hvordan retten hadde tolket den samme atferden og de politiske ytringene.
- Husby og Sørheim har sagt at tiltalte har hatt klare symptomer av vrangforestillinger ved at han mener han vet hva andre tenker. Tiltalte har kommet med lignenede utsagn til Tørrissen og Aspaas og til Randi Rosenquist, uten at de har tolket dette som tegn på psykose, understreket Arntzen.
Gråt av sin egen film
Breiviks spesielle oppførsel første dag av rettssaken hvor han gråt av sin egen propagandafilm ble også vurdert med tanke på emosjonell avflatning.
- Det var ikke umiddelbart forståelig, men det kan ha vært situasjonsbestemt og at han var utsatt for et stort press den dagen, sa Arntzen. Breivik fremsto som emosjonelt avflatet da han fikk høre om de lidelsene han hadde påført andre, og viste ingen anger.
- Breiviks emosjonelle avflatning vurderes ikke å være av den typen som kjennetegner alvorlige sinnslidelser, men som uttrykk for patologiske personlighetstrekk, siterte dommeren.
Planla terror - hadde impulskontroll
Sørheim og Husby mente at Breivik hadde en sviktende funksjonsevne da han isolerte seg og flyttet hjem til sin mor. Retten mener en form for spillavhengighet har vært en medvirkende årsak til at han flyttet hjem. Men den avvikende atferden kan forstås i lys av hans personlighet og ikke som tegn på psykose.
Han laget et omfattende kompendium, skaffet seg kunnskap om bombeproduksjon, opprettet firma og leide gård hvor han gjennomførte prøvesprengninger. Aktivitetene viste at tiltalte hadde utholdenhet, impulskontroll og kognitive evner.
- Tiltalte klarte å holde de omfattende terrorforberedelsene skjult. Vitner har forklart han gikk rolig rundt og drepte ungdommer 22. juli. Retten finner dette vanskelig å forene med en ubehandlet paranoid schizofreni, sa Arntzen.
- Neologismer er ikke vrangforestillinger
Retten poengterte at tiltaltes tendens til å tilpasse sine svar kan svekke verdien av erklæringen til Tørrissen og Aspaas. Blant annet har Breivik moderert sine utsagn når det gjelder organisasjonen Knights Templar.
- Retten mener at det at tiltalte er i stand til å tone ned sine uttalelser, også er diagnostisk relevant informasjon. Han har i avhør klart å være kontrollert og samlet. Han viser evne til fleksibilitet i flere sammenhenger, sa hun. Husby og Sørheim vurderte også flere av ordene som Breivik brukte som neologismer. Bevisførselen avdekket at disse ordsammenstillingene også er i bruk av andre.
- Aspaas og Tørrissen har funnet flere av disse ordene på nett i en høyreekstrem kontekst. Retten mener uttrykkene kan forstås i en kontekst som gjør dem meningsbærende, og ikke inngikk i tiltaltes vrangforestillingsunivers, sa Arntzen.
Dømt til forvaring
Etter en samlet vurdering mente retten at det er bevist utover rimelig tvil at tiltalte ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet. Han ble dermed dømt til forvaring i 21 år.
Forut for dette hadde tingrettsdommer Arne Lyng lest opp premissene for at noen dømmes etter terrorparagrafen.
Han gikk også gjennom drapene og drapsforsøkene i tiltalen, noe som var tungt for mange tilhørere.