Kvinne, 26 år:

Jeg har vært i psykiatrien i 8 år. Det som har hjulpet meg, er DPS'en jeg tilhører og de menneskene som jobber der. At noen har troen på meg og ser håpet i alt det håpløse, har vært alfa og omega.

Kontaktpersonen min har tatt seg tid til meg, og tatt meg på alvor. NAV har vært fantastisk, veilederen min der har hørt på meg og mine ønsker, og nå står jeg her med en bachelorgrad, klar til å begynne i jobb.

Det skal egentlig ikke så mye til for å løfte opp et menneske som befinner seg på bunnen. Det handler om å bygge tillit og ikke gi opp, og det tar tid. Mitt råd til andre som sliter med selvmordstanker og planer, er å oppsøke hjelp. I de aller fleste tilfellene, mener jeg, at god hjelp finnes.

Dessverre er det kun de kritikkverdige forholdene som belyses i medier. Helsevesenet har ihvertfall reddet livet mitt.