Etter 35 år i politiet, de siste 20 av dem som krimtekniker i Kripos der alvorlige ulykker, voldsepisoder og barnemishandlingssaker var en sentral del av arbeidshverdagen, gikk Tore Per Bakken ut i pensjon som 57-åring, skriver Aftenposten.

Les også: Regjeringen utsetter ny politireform i flere år

Siden det har han jobbet 100 prosent - «og vel så det» - som utreder for forsikringsbransjen.

– Jeg sluttet rett og slett fordi jeg hadde mulighet, sier Bakken.

36.000 statsansatte har særaldersgrense

Den muligheten kan det bli slutt på hvis Venstre får gjennomslag for sitt program i regjeringsforhandlingene. Partiet fikk allerede i budsjettforhandlingene i fjor høst gjennomslag for å be Regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet å vurdere «om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Tore Per Bakken er mye ute i felt i jobben som utreder for forsikringsbransjen. - Vi kaller det utredning, men i realiteten er det etterforskning, både taktisk og teknisk, sier han. Foto: Tom Kolstad/Aftenposten

– Jeg synes det var interessant å prøve noe annet, og kompetansen min var etterspurt i det sivile markedet, sier pensjonerte Bakken.

Med full pensjon i Statens pensjonskasse, startet han sitt eget firma som tar utredningsoppdrag for forsikringsbransjen.

lles også: Politiet skal være bedre rustet for et økt trusselnivå

I dag omfattes totalt 36.000 statlige ansatte av såkalte særaldersgrenser. De gjorde det mulig for Bakken å gå av med full pensjon som 57-åring, samtidig som han kunne fortsette i lønnet jobb i privat sektor.

Jobber med etterforskning, men kaller det «utredning»

En stor andel av dem som har særaldersgrense i staten er politifolk: ca. 10.000 personer. Bakken jobber som selvstendig næringsdrivende, og inngår i en gruppe på rundt 30 pensjonerte politifolk som har rammeavtale med Finans Norge om å utrede forsikringssaker.

Arbeidsdagen starter innen åtte på hjemmekontoret i annen etasje i huset på Strømmen. Skal han ut på oppdrag, er han gjerne på farten fra klokken 7.

– For meg går det mest i brannutredninger. Vi kaller det utredning, men i virkeligheten er det etterforskning, både taktisk og teknisk, sier han til Aftenposten.

Venstre: Lar seg ikke forsvare

Venstre slår i eget program fast at det vil «avvikle særaldersgrenser i pensjonssystemet som ikke har faglig begrunnelse.»

– Pensjonssystemet bør legge opp til likebehandling, og det er et generelt mål at folk står lengst mulig i jobb, sier Sveinung Rotevatn, som inntil valget satt i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Venstre. Han sier det kan være en faglig begrunnelse å ha lav pensjonsalder for dansere, men sier særaldersgrensene for politifolk og sykepleiere etter hans syn «i mindre grad lar seg forsvare.»

Hovedproblemet er at staten går glipp av viktig kompetanse, samt at det koster staten store summer i pensjonsutgifter.

– At folk som har erfaring og mye å bidra med går over i andre sektorer, er en åpenbar ulempe for staten, sier Rotevatn.

- Er fjerning av særaldersgrenser et krav som står sentralt for Venstre i regjeringsforhandlingene?

– Spør du meg, mener jeg det bør være et mål, sier han.

Tiden er overmoden for endring

Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand mener også tiden er overmoden for å gjøre noe med særaldersgrensene.

– Det hører hjemme i diskusjonen rundt ny offentlig tjenestepensjon, sier han.

Han sier det er lett å se at noen av særaldersgrensene, for eksempel for ballettdansere, er godt faglig begrunnet, mens andre aldersgrenser, som for politi- og brannfolk, er mer vanskelig å forsvare.

– En ting er at fagforeningene vil beholde dem som et personalgode, men de kan av faglige og ressursmessige grunner vanskelig forsvares i dag. Når vi må få hele befolkningen til å stå lenger i arbeid, er det meningsløst med slike aldersgrenser, sier han.

Kan gå av tre år før særaldersgrensen

Tore Per Bakken og andre med samme jobb i politiet som han hadde, har egentlig en særaldersgrense på 60 år.

Også statlig ansatte brannmenn, mange i forsvaret, sykepleiere og operasangere omfattes av ulike varianter av særaldersgrenser som gjør at de kan gå av med pensjon før vanlig pensjonsalder.

Men ansatte som har stillinger som omfattes av særaldersgrenseordningen kan gå av tre år før, hvis summen av alder og antall år i jobben utgjør 85 år.

Ca. halvparten av de statsansatte med særaldersgrense benyttet seg i fjor av denne 85 årsregelen. Ifølge Politidirektoratet valgte drøyt halvparten av 57-åringene som kunne gå av med pensjon i så ung alder i politiet i fjor, å gå av så tidlig.

Bakken, som også har vært tillitsvalgt og verneombud på Kripos, forsvarer dagens aldersgrenser.

– Slitasjeelementet er ikke mindre nå enn før. Samfunnet har hardnet til og det brukes mye våpen. Mange har det tøft, og på lensmannskontorene er folk nok ganske slitne.

– Men politiet går glipp av verdifull kompetanse og ressurser når erfarne og arbeidsføre folk som deg forsvinner ut når de er 57?

– Det er arbeidsgivernes og politikernes argument, og det har de helt rett i. Men da må de heller sørge for at lønns- og arbeidsbetingelsene er slik at flere folk blir, i stedet for å fjerne særaldersgrensene, sier han.

Han mener det heller bør lages mer fleksible ordninger for de over 60 som ønsker å stå lengre i jobb.

– Kunne dere ikke gått over i andre, mindre belastende jobber i politiet?

– Jo, men jeg tror mange er frustrerte over situasjonen sin. Mange sliter også med sykdom eller psykiske problemer. Hvis du ikke jobber som politi lenger, hvorfor skal du da jobbe i politiet?

Men selv om Bakken fortsatt bruker den samme kompetansen og verktøyene han brukte i jobben på Kripos, er det en stor forskjell:

– Politiet må jo inn, og skal gjøre jobben. Det er ikke noe spørsmål om man vil. Man må. I det sivile arbeidslivet kan jeg si at denne saken vil jeg ikke ta i. Det kan man ikke som politi, sier han.