En forlengelse av bompengeperioden fra 2025 til 2032 kan gi ytterligere vel fire milliarder kroner i inntekter i perioden etter 2025, går det frem av grunnlagsdokumentet til Miljøpakkens trinn 3.

Henning Lervaag, leder for Miljøpakkens sekretariat, understreker at Miljøpakken peker på muligheter og gir ingen konkrete anbefalinger. Det er opp til politikerne å stake ut kursen videre. Etter planen skal Miljøpakkens trinn tre behandles i bystyret i Trondheim og fylkestinget i Sør-Trøndelag i løpet av juni.

Gjennom bymiljøavtalen mellom staten, kommunen og fylkeskommunen er man forpliktet til å sikre at personbiltrafikken ikke skal øke. Som Adresseavisen har pekt på de siste dagene, så øker personbiltrafikken igjen, etter at den gikk ned mellom 2010 og 2014.

Går og sykler

Kommunen og fylkeskommunen må ta grep for å stanse økningen i biltrafikken. Ifølge bymiljøavtalen kan Trondheim vente seg 3,76 milliarder kroner fra staten de neste årene hvis biltrafikken ikke øker.

Det er snart sju år siden den første Miljøpakken ble vedtatt i Stortinget. Siden da har mye skjedd. En rekke tiltak er gjennomført, og det har skjedd stor endringer i trafikkmønsteret. Folk går, sykler og reiser mer kollektivt. Folk bruker mindre bil. Men nå har den positive utviklingen stoppet opp. I fjor økte biltrafikken, mens veksten i kollektivtrafikken avtok. Utviklingen fortsetter i år. Andelen elbiler øker mest, mens klimagassutslippene per kjørte km avtar.

- Vi peker vi på at den mest effektive måten å stoppe veksten i biltrafikken på, er å øke bompengesatsene. Økte bominntekter kan gi rom til å realisere flere prosjekter som er vedtatt i Miljøpakkens trinn to, og som i dag mangler penger, sier Lervaag.

Nye veier og superbuss

Det gjelder bl.a. bygging av Byåstunnelen, forlengelsen av Johan Tillers vei frem til E6, Brundalsforbindelsen, bygging av vei mellom Reppe og Vikåsen, større kollektivknutepunkt som på Sluppen og økte driftsutgifter til kollektivtransport som superbusstilbud.

- Miljøpakken hadde en tiårshorisont, og vi nærmer oss 2018. Hvilke mål skal vi ha videre? I dag kan halvparten av bominntektene brukes til kollektivtrafikk og andre miljøtiltak. Hvor mye skal i fremtiden gå til vei og til kollektivtrafikk? Vi står overfor prinsipielle valg, fremholder Lervaag.

Gjennom satsing på superbussene, er det forventet større behov for driftstilskudd, først og fremst fra staten.

I Miljøpakkens trinn tre kan det bare tas inn nye tiltak som koster mindre enn 750 millioner kroner. Den politiske behandlingen danner grunnlaget for utformingen av en søknad til Stortinget. Bystyret og fylkestinget har bedt om at innholdet i Miljøpakken revideres hvert fjerde år i tråd med Nasjonal transportplan.

Vi blir stadig flere

Ved utgangen av Miljøpakkens planperiode i april 2025 bor det sannsynligvis mer enn 20 000 flere innbyggere i Trondheim. Samtidig vokser nabokommunene og pendlertrafikken til/fra Trondheim. I henhold til nullvekstmålet skal all veksten tas med andre transportformer enn bil.

Bruken av kollektive transportmidler har økt kraftig både i Trondheim og i nabokommunene. Billettstatistikken viser en vekst på 60 prosent de siste sju årene. I gjennomsnitt gjennomføres nå ti prosent av alle turer i Trondheim med kollektive transportmidler, mot åtte prosent fire år tidligere. Men nabokommunene har enda sterkere vekst i kollektivandelen.

Reisevaneundersøkelsen viser at folk går og sykler mer. Gangtrafikkveksten viser en økning på åtte prosent fra 2009 til 2013, som er noe mer enn befolkningsveksten. Antall gangturer i Trondheim har økt fra 26 til 27 prosent. Veksten i sykkeltrafikken i Midtbyen de siste fem årene er på hele 51 prosent.

Elbiler i bomringen

Økningen i biltrafikken skyldes i stor grad flere elbiler. I fjor var seks prosent av passeringene i bomstasjonene elbiler. Elbilene har forholdsvis tre ganger så mange passeringer i bomstasjonene som andre biler.

Parkeringspolitikk trekkes frem som et viktig virkemiddel for å begrense privatbilbruken i sentrum. I Trondheim er både gateparkeringen og p-hustilbudet i Midtbyen blitt redusert de siste årene. Likevel har Trondheim et langt høyere antall p-plasser på gateplan enn de øvrige storbyene.

I dag oppgir 25 prosent av alle arbeidstakere i Midtbyen at de har gratis parkeringsplass, betalt av arbeidsgiver. I sentrumsnære områder utenfor elveslyngen har over 50 prosent gratis arbeidsparkering. Lervaag peker på at det er en utfordring at så mange arbeidsgivere har parkering på private arealer.

Revisjon: - Miljøpakken hadde en tiårshorisont, og vi nærmer oss 2018. Hvilke mål skal vi ha videre, sier Henning Lervaag, leder for Miljøpakkens sekretariat. Foto: Morten Antonsen