Men spørsmålet er om det er mellomtrinnet (fjerde til sjuende) eller ungdomstrinnet som skal få leksehjelp.

– Mellomtrinnet, mener kommunalråd Eirik Schrøder (Ap) som støtter rådmannens forslag som nå legges frem. I Høyre er det stemning for å gi hjelp på ungdomstrinnet.

Les også: Vil flytte leksehjelpen

Mer lekser

– Det er viktig å få et større trykk i fjerde til sjuende, slik at de elevene som ligger etter og trenger ekstra hjelp, får det før ungdomsskolen. Vi kommer derfor til å følge rådmannens forslag, sier Schrøder.

Rådmannen peker på at overgangen mellom småskole og mellomtrinn oppleves som utfordrende for mange, fordi omfanget av fagstoff og lekser øker.

– Ved å fokusere på mellomtrinnet kan en bidra til at færre ramler av skolearbeidet, noe som er avgjørende for å unngå frafall, påpeker rådmannen.

Ungdomstrinnet

Men i Høyre er det stemning for at leksehjelpen skal flyttes til ungdomstrinnet.

– Det er i ungdomsskolen det er størst behov for leksehjelp. For veldig mange foreldre er det utfordrende å kunne hjelpe barna med leksene hjemme, påpeker Mari Holm Lønseth.

Også hun mener at leksehjelp kan motvirke at elever faller fra senere, men at dette gjøres best ved å gi hjelp i ungdomsskolen.

– Men rådmannen mener det kan være utfordrende å få elever i ungdomsskolen til å gå på leksehjelp?

– Elevene vet at de må gjøre lekser uansett, og det å få en mulighet til å gjøre lekser på skolen, tror jeg de vil benytte seg av, sier Holm Lønseth.

Les også: Leksehjelp kan forsterke forskjellene

Står fritt

Leksehjelp ble innført for de minste elevene i 2010, men fra 2014 ble ordningen endret slik at kommunene nå står fritt til å tilby leksehjelp til alle trinn.

Rådmannen viser til at andre kommuner har endret leksehjelpsordningen: Drammen flytter tilbudet til ungdomsskolen, mens Oslo og Bergen gir tilbud til elever på femte til sjuende trinn.

Rektorene gir uttrykk for at det er størst behov for leksehjelp på ungdomstrinnet. Rektorene mener også at det må bevilges mer ressurser til tiltaket, og de foretrekker at lærere, og ikke assistenter, står for leksehjelpen.

I dag får kommunen rundt 15 millioner kroner i rammeoverføringer til leksehjelp, men bruker bare 4,7 millioner kroner på leksehjelp. Resten er omdisponert til økt lærertetthet.

Derfor mener rådmannen at det er en del kostnadsmessige utfordringer med å gi leksehjelp til ungdomsskoleelevene, fordi det forutsetter at hjelpen blir gitt av lærere. Med dagens ramme vil det gi 54 elever på en lærer, sett at halvparten av elevene ønsker leksehjelp. Med assistenter derimot blir gruppestørelsen 16,5 elever.

– Ut i fra de økonomiske betraktningene er det urealistisk å kreve at skolene hovedsakelig bruker pedagoger i leksehjelpsordningen, påpeker rådmannen.

Kommunalt foreldreråd for grunnskolen i Trondheim (KFG), støtter forslaget om å gi leksehjelp til mellomtrinnet.

– Dette er trinn som vanligvis har mindre lærertetthet, har elever som ikke lengre går på SFO og har dermed ett mindre kontaktpunkt mot skolen. Som regel øker også leksene i mengde og kompleksitet på mellomtrinnet, skriver KFG.

Saken behandles i formannskapet onsdag.