Norges Fotballforbund kommer til idrettstinget med et forslag om å gi kommersielle aktører mer makt. Ved første øyekast kan det ut som en ubetydelig sak, men konsekvensene kan endre den norske idrettsmodellen. Det minner litt om et dårlig regissert kuppforsøk.

Vi kan forstå at fotballinvestorene vil ha mer innflytelse, men idrettslederne må stille seg spørsmålet om det er klokt å gi fra seg mer makt til investorer og kommersielle aktører. Vi ser allerede i dag at noen investorer i realiteten bestemmer det meste gjennom uformelle og indirekte maktmidler.

LES PLUSSKOMMENTAR: Ikke klima for høydehus

Når vi vet at utspillet egentlig skriver seg fra Fifa, er det dårlig timing av fotballpresident Yngve Hallén å komme med denne saken nå. Han tar seg den friheten å foreslå en dramatisk endring uten at saken er gjennomdrøftet i eget forbund. Er det ikke god skikk å ha bred støtte i egne rekker før man går videre med en så viktig sak, herr president?

Hallén hevder at de som putter inn penger ikke har noen innflytelse på driften. Jeg får meg ikke til å tro at Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten ikke har innflytelse i Molde. Og de to har vært en velsignelse for klubben. Jeg er mer i tvil om maktbruken til den tunge investoren i for eksempel Hønefoss.

Investorene har tilført norsk fotball mye penger, men ga den noe positiv effekt? Ser vi tilbake ble prestasjonene til både klubber og landslag dårligere, underskuddene større og konkursvarslene flere. Klubbene sliter fortsatt med ettervirkningene.

LES PLUSSKOMMENTAR: De viser oss fingeren

Nå ønsker fotballpresidenten en dramatisk maktforskyvning. Den ytterste konsekvensen av en lovendring er at investorer kan «kjøpe» klubben.

Et trekk ved klubber som gjør det godt over tid, er at de har en godt forankret klubbkultur, en tydelig strategi og sterk sportslig kompetanse. Investorer har sjelden en positiv innflytelse på den faglige delen av klubbdriften. De vil gjerne ha et ord med i laget når det gjelder spillerkjøp og treneransettelser.

Den medlemsbaserte idrettsmodellen vi har i Norge er en udiskutabel suksess. Går man over til ren forretningsdrift, går det på bekostning av dugnads- og medlemsmodellen. I dag finansieres idretten i stor grad av det offentlige og frivillige. Vil det offentlige betale og ildsjelene jobbe gratis for investoreid idrett?

Les flere kommentarer fra Kjetil Kroksæter her

Nordmenn er glad i fotball, men misliker ukulturen som styrer fotballen. Noe gikk alvorlig galt med fotballens renommé etter den famøse tv-avtalen. Fotballen valgte pengene og investorene allerede den gang, og det slo ikke heldig ut. Pilene begynte å peke nedover. Ukultur ble snarere et mønster enn et unntak. Fotball stagnerte og publikum sviktet. Jeg tror fotballen har mer behov for å nærme seg folket, enn å gi mer makt til investorene, noe som utvilsomt vil øke distansen.

Selv om forslaget til lovendring mangler forankring i fotballforbundet, fortjener problematikken å bli grundig drøftet på tinget. Dette er et av mange verdispørsmål som henger i luften om dagen.

I dag er investormakten utydelig og uryddig. Man kan velge å gi dem mer makt i tråd med lovverket. Eller man kan stramme inn og tette smutthullene.