Jeg har vært en del av barnevernsystemet siden jeg var 15 år. En fase i livet som for mange kan virke utfordrende og skremmende. Jeg vil dele min personlige reise for å kaste lys over hvor avgjørende barnevernet og ettervernstiltak har vært for meg.
Min reise begynte da jeg fikk en saksbehandler i barnevernet. Livet var ganske kjipt. Jeg visste egentlig ikke selv hva jeg trengte på den tiden. Men jeg følte at jeg ikke fikk den støtten jeg trengte.
Det var helt til min saksbehandler anbefalte «LINK-tiltaket». Jeg hadde aldri hørt om det før. Derfor ble jeg usikker. Jeg visste ikke hva det var, eller hvordan det fungerte.
Saksbehandleren forklarte meg at det innebar å møtes to ganger i uken, og en helg i måneden. For å få støtte, omsorg, og en mulighet til å oppleve noe utenfor hverdagen. Slik som middager sammen, skiturer, gåturer og fisketurer.
For meg ble disse øyeblikkene en nødvendig flukt fra virkeligheten. Min kontaktperson, en spesiell person som alltid har støttet meg, ble en viktig støttespiller i livet mitt. Han støttet meg og hjalp meg i hver eneste situasjon jeg trengte.
Om det var å dra til legen, i møte med skolen, snakke med familien, en kjøretur for å prate (så jeg slapp øyekontakt) eller bare en liten prat. Han og resten av gjengen har betydd så enormt mye for meg. Det er jeg evig takknemlig for.
Etter LINK gikk reisen til Gartnerhaugen, et ettervernstiltak som tilbyr en ukentlig gruppe for ungdommer med ulike bakgrunner og erfaringer.
Denne gruppen har vært et trygt sted for meg, et sted hvor jeg har hatt friheten til å diskutere dype temaer, gi og få råd, og mest av alt: føle meg hørt og forstått.
Her fikk jeg også en kontaktperson, som på mange måter var lik min støttespiller på LINK. De som har hatt ansvar for min gruppe, har bistått meg i noen av de verste periodene i mitt liv.
Agnes og Nikola (17) slåss for hybelboerne
Klagestormen mot «Snøfall» gir meg fnatt
Jeg hadde aldri hørt om slike tiltak som Gartnerhaugen før. Derfor ønsker jeg å rette et positivt fokus og gi skryt til de menneskene som nå har byttet navn til BRA – Byomfattende ressursavdeling.
De gjør en helt fantastisk jobb. Det er altfor få slike tilbud, ikke bare i Trondheim, men også i resten av landet. Jeg er evig takknemlig og glad for at jeg har vært så heldig å få en så fantastisk opplevelse fra disse barnevernstiltakene.
Jeg er nå 21 år og min reise gjennom barnevernssystemet har vært utfordrende. Men uten LINK og Gartnerhaugen ville den vært langt mer krevende.
Det er viktig å sette søkelyset på de positive opplevelsene jeg har hatt gjennom disse tiltakene. Barnevernet og ettervernstiltakene har ikke bare gitt meg praktisk støtte. De har bygget opp et fellesskap der jeg har følt meg sett og hørt.
Vi trenger å anerkjenne verdien av slike tiltak, og sørge for at de forblir tilgjengelige for de som trenger dem.
Avslutningsvis vil jeg si en stor takk til menneskene som jobber innenfor BRA hver eneste dag. Ikke bare fordi de hjelper meg, men også mange andre barn, ungdommer, voksne, og familier i Trondheim, når livet er vanskelig. Jeg er fortsatt i gruppe, og har lært mye om meg selv og selvstendighet.
Takk.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!