Kristian Tangen har svart på mitt innlegg om Venstresidens retorikk, under tittelen «Det handler om politikk.» Da må han litt vel hastig ha lest mitt innlegg. For det handler ikke om politikk. Det handler om retorikk. Og han bekrefter bare min påstand når han omtaler Erna Solberg i den forstand at hun tar på seg rollen som gråtekone for landets fattige. Det er rimelig arrogant å beskylde henne for manglende empati. Videre setter han opp en skrekkliste av hva Solbergregjeringen foretok seg. Personlig tror jeg det er fint at regjeringsalternativene veksler, makt korrumperer over tid, man får styringstrøtthet og maktfordelingsprinsippet i Norge, der blant annet Stortinget har mye å si, fører til at ingen av regjeringene kan rasere velferdsstaten.

Og denne arrogansen fra Venstresiden, som Tangen bekrefter, om at Høyresiden ikke har empati, at de ikke vil det beste for samfunnet. Hva om Høyresiden har som mål å styrke privat sektor, som skaper arbeidsplasser der folk for jobb og bidrar til samfunnet gjennom blant annet skattepenger? Som kan brukes til velferd? Og ikke kun bygge ut offentlig sektor? Er ikke det å ville det beste for samfunnet?

Men tilbake til retorikken. Hører du Solberg snakke nedsettende om de fattige, de som sliter? Venstresiden synes det er greit å sparke oppover, og unndrar seg ikke for å bruke ord og utrykk som sugerør i statskassa, rikinger, velferdsprofitører og bendelormøkonomi. Dette om folk som skaper arbeidsplasser, og har bidratt til mye mer verdiskapning til velferdssamfunnet enn stortingspolitikere, eller lokale LO-ledere.

Personlig har jeg stemt Ap ved de fleste Stortingsvalg, også ved det siste. Men denne polariserende ordbruken, og nedsettende uttrykkene om folk som driver helt lovlig virksomhet innenfor rammer, lover og regler, gjør at jeg nå sier takk for meg. Jeg orker ikke å forholde meg til en side som framstår mer som nettroll enn politikere. En politisk side som har monopol på godhet og omsorg for de svake.

Tanger sier videre at jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at Venstresiden gjør offentlig debatt til et nedrig sted, implisitt at jeg oppfører meg slik. Det må han for min del gjerne mene. Men jeg har ikke omtalt enkeltmennesker på en nedlatende, ironisk måte. I motsetning til Peggy Hessen Følsvik. Og Kristian Tangen.