Det er sent torsdag kveld. Jeg er litt sliten etter å ha vært på jobb hele dagen, etterfulgt av befaring på Lager11, før jeg runder av kvelden i studio med å øve på låter til neste Technophilia-event. Vel hjemme i sofaen puster Jon Blund meg i nakken, men nyhetsjunkie som jeg er, bare jeg ta en siste titt på adressa-appen. Og jeg måtte nesten le litt for meg selv da jeg leste artikkelen i trd.by om at det er nesten ingen utesteder med 18-årsgrense i Trondheim.

Jeg lo ikke fordi jeg synes det er morsomt at 18- og 19-åringer ikke har noe sted å dra ut på byen. Nei, jeg lo fordi det bare var noen timer siden jeg sto sammen med makkeren min i Blackbox på Lager11, hvor vi blant annet snakket om hvor viktig det er at vi er tro mot vår policy på å ha 18-årsgrense på klubbkonseptet vi arrangerer.

Hvorfor er det viktig å være tro mot en slik policy? Vi som arrangerer Technophilia kjenner på en aldri så liten dæsj idealisme. Hvorfor skal de aller fleste musikk- og konsertopplevelser på kveldstid i Trondheim være forbeholdt de som har passert det gylne 20-tallet? Vi har hatt tre (utsolgte) arrangementer hittil i år og det er 18-årsgrense på alle sammen. Det har vært topp stemning, unge og «godt» voksne har danset sammen til langt over midnatt, og alle har oppført seg så fint på hvert eneste arrangement!

Annette Berg Foto: Privat

Én ting er å være mellom 18 og 20 år. Er du under 18 år og digger musikk og konsertopplevelser, men føler deg ferdig med Knutsen & Ludvigsen-stadiet, så finnes det knapt et eneste arrangement du er velkommen inn på. Et godt eksempel: Jeg kunne tenke meg å ta med sønnen min på Promenadekonserten i Dødens Dal, men nei – det er jaggu 18-årsgrense på en symfonikonsert også! Heldigvis tar ildsjeler som blant annet Stein Vanebo dette problemet på alvor (ja, for det er et problem!), og forstår viktigheten av å frelse ungdommen med konsertopplevelser lenge før de passerer det o-så-hellige 20-tallet. Det er meget mulig jeg stikker hånda inn i et vepsebol nå, men jeg tar meg (ytrings) friheten til å påstå at det hele bunner i latskap og en liten dose ovenfra-og-ned-holdning fra utelivsaktørenes side. Det er nemlig ikke sånn at det er forbudt å la 18- og 19-åringer komme inn på et utested som serverer brennevin. Det som er forbudt, er å servere brennevin til de under 20 år – en politikk fra peanøtthjerneforbundet på Løvebakken, som ellers ikke har noe problem med å sende 19-åringer til krigsherjede områder. Men brennevin, det er de ikke modne nok til å hanskes med. Forstå det den som kan. Det er kanskje ikke så rart at 18- og 19-åringene drar i hopetall til «Syden» for å feste? I de fleste «syden-land» holder det i massevis at du har fylt 18 år. Dette gjelder også så godt som alle små og store festivaler, både i inn- og utland. Enkelt og greit.

Noen påstår at det er for mye ekstrajobb å sjekke legitimasjon. Sist jeg sjekket, er de fleste dørvakter generelt i overkant ivrige på å sjekke legitimasjon nesten uansett hvilken alder du har – jeg passerte 30 år før jeg opplevde å ikke bli bedt om å flekke fram et bevis på min tilårskommenhet. Altså sjekker dørvaktene nesten alle gjesters legitimasjon som en standard praksis, og noen 18-åringer fra eller til er neppe det som gjør at køa vokser.

For å gjør det enkelt for bar-personalet, kan alle som er under 20 år gå med et entréarmbånd i en knæsj farge. Brennevinsvarer kan serveres i særegne glass som er lett å få øye på. Vaktene kan ta noen ekstra runder med falkeblikket, og påse at de med armbånd ikke har særegne glass i nærheten eller i hånda. Mulighetene er mange, og jeg er full av gode forslag. Det er bare å spørre. Og hva slags tåkeprat er dette om at de under 20 år ikke bruker penger på byen? Jeg er midt i 30-årene, og vel så det, og har slett ikke økonomi til å bade i dyre drinker på TMV-kaia. Det blir med en pils eller to, kanskje tre, og jeg kjenner et utall godt voksne mennesker som er i akkurat samme situasjon. Egentlig drar jeg jo nesten aldri «på byen» lenger, når sant skal sies. Meg er det altså lite å tjene på, og det er ikke fordi jeg er «for ung».

Her danset unge og «godt» voksne sammen til langt over midnatt, skriver Annette Berg. Foto: Privat

Hva er alternativet for de som er myndige, men under 20 år, da? Jo, det er hjemmefester og/eller samlinger i skog og mark. Der er det ingen som sjekker om du er gammel nok til å drikke verken øl, vin eller brennevin. Der er det ingen som sjekker om du egentlig har fått for nok å drikke allerede. Der er det heller ingen som tar en ekstra titt på hva du har med i veska eller sekken, og vi er alle godt kjent med at alkohol går hånd-i-hånd med en del andre, ikke fullt så lovlige, nytelsesmidler. For ikke å snakke om hjemmebrent. Å tro at de som er under 20 år holder seg hjemme og avstår fra å feste og drikke fordi de ikke kommer inn på utesteder eller musikkarrangementer, er like tullete som å tro på at statsråder ikke visste om sine ektefellers aksjehandler. Som forelder til en som snart er konfirmant, ønsker jeg at barnet mitt skal ha trygge steder å feste med venner, når den tid kommer, eller kunne se favorittbandet sitt rocke på scenen. Det er så mange, mange ganger bedre å feste med venner i trygge rammer på et utested med vakthold, enn hjemme hos noen som man kjenner via-via-via en venn, eller langt uti «gokk».                            Som forelder ønsker jeg (i likhet med Stein Vanebo) at både mitt og andres barn, ungdom og unge voksne skal få gleden av kule, underholdende, vanvittige og minnerike musikk- og konsertopplevelser, enten musikken kommer fra CDJ’s, et piano, strykere eller en gripende vakker Gibson. Kjære utelivsaktører, konsertarrangører og alle dere imellom: ta dere sammen. Mange av dere har svært gode forutsetninger for å gi et tilbud til 18- og 19-åringene. Det er ikke evnen det står på, det er viljen. Hva mener du? Bør 18-åringer få slippe inn flere steder? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.