Vel fortjent har sykkelveier, arealbruk og trafikksikkerhet for syklister etter hvert blitt en føljetong i avisa. I følgende kritikk av løsningene uttaler jeg meg først og fremst som syklist.

For all del, det er gjort mye bra. Sykkelvei langs Haakon VII’s gate og strekningen østover fra Sirkus Shopping: supert. Flere eksempler finnes. Problemet er at etablering av sykkelveier og markering av sykkelfelt skal gjennomføres der det verken er behov, der ulempene for andre berørte ikke står i forhold til nytten eller der løsningen er direkte farlig for syklistene selv.

Både Klæbuveien og Vollabakken er strekninger der biltrafikken er såpass begrenset at jeg ikke kan se noe behov for sykkeltiltak. I alle fall ikke av denne type – som kan medføre at syklister kan skade seg kraftig, skriver Jan-Erik Rønning. Bildet er fra Vollabakken. Foto: Jan-Erik Rønning

Ulykken i krysset mellom Bispegata og Prinsens gate, der en kvinne mistet benet, var en varslet ulykke som bare ventet på å skje. Er du noenlunde kjent i byen, vet du at der svinger biler til høyre til tross for forbudet. Har du normal innsikt i menneskelig adferd, vet du at mennesker er tilbøyelig til å ta lettvinte løsninger, bokstavelig talt snarveier, i slike tilfeller som her – der nytteopplevelsen overstiger risikoen ved å bli tatt for den trafikkforseelsen det er å svinge til høyre. Likevel velger de ansvarlige å markere et sykkelfelt rett frem her. Noen bør ha veldig vond samvittighet.

Selv lar jeg meg heldigvis ikke lure inn i Miljøpakkens trafikkfeller. Altfor mange syklister velger å følge sykkeloppmerkingen, i for eksempel Klæbuveien og Vollabakken. De følger oppmerkingen. Helt til høyre – klin inntil de parkerte bilene, uten tanke på den smerte som oppstår dersom noen plutselig åpner ei bildør (Klæbuveien) eller dersom en bil kommer ut fra en sidevei uten sjans til å se deg før de har deg på panseret (Vollabakken).

Selv lar jeg meg heldigvis ikke lure inn i Miljøpakkens trafikkfeller. Altfor mange syklister velger å følge sykkeloppmerkingen, i for eksempel Klæbuveien og Vollabakken, skriver Jan-Erik Rønning. Her fra Klæbuveien. Foto: Jan-Erik Rønning

Både Klæbuveien og Vollabakken er strekninger der biltrafikken er såpass begrenset at jeg ikke kan se noe behov for sykkeltiltak. I alle fall ikke av denne type – som kan medføre at syklister kan skade seg kraftig.

Og nå tar det virkelig av for de ansvarlige i Miljøpakken. Sykkelveier skal etableres – selv om de måtte være helt uten nytteverdi for syklistene og helt uavhengig av ulemper for andre. Nå skal de i gang på Tyholt. Er det vanskelig å sykle der? I Sigurd Jorsalfars vei, der det allerede er god gang- og sykkelvei parallelt med bilveien, skal kjøremønsteret endres for å få plass til ny sykkelvei.

I Midtbyen har de «vist hva de kan» i Fjordgata, og nå ruller de ut i boligområdene. Jeg lurer på hvor langt dette skal gå før byens ledende politikere og befolkning begynner å få nok?

Velkommen til Adressahuset mandag 29. april: Slag, snitching og Snap: Hvorfor øker ungdomsvolden? Les mer her!

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!