Det må være en grense for hvor lenge et departement kan lide av beslutningsvegring i saker som berører norsk næringsliv og lokal verdiskaping.
I Trøndelag har et relativt enkelt spørsmål om lagring av masser blitt liggende på bordet til energiministeren i ufattelige tre år.
Saken handler om etablering av et miljøvennlig deponi for lagring av masser i Melhus. Et slikt deponi sparer næringslivet for store transportkostnader og samfunnet for betydelige CO₂-utslipp. Alle aktører i Trøndelag har sagt ja.
Derfor ber vi i dag på vegne av lokale entreprenører om at to av landets mest handlekraftige politikere snakker sammen.
Tore O. Sandvik, vår tidligere fylkesordfører, er vikar i det viktige Næringsdepartementet. Vi håper han ringer energiminister Terje Aasland med en klar beskjed: Etter tre års byråkrati og venting må staten skjære gjennom og si ja til deponi.
Alle ulike myndighetsnivå i Trøndelag ønsker et massedeponi på Udduvoll Vest velkommen. Kommunene har godkjent og vedtatt planen.
Statsforvalter har ingen innsigelser mot dette tiltaket. Fylket det samme.
Inn fra siden kommer plutselig Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med merknader. Deretter stoppet absolutt alt opp i Energidepartementet.
Det kan nesten virke som om noen saksbehandlere i et direktorat har mer å si enn hele det lokale og regionale demokratiet i Midt-Norge.
Skal det virkelig være slik i et land som skriker etter god klimapolitikk og gode lokale løsninger for næringslivet?
Hvem oppdrar mitt barn?
«Jeg bryr meg ikke om penger»
NVE har gitt sine synspunkter og faglige råd i planprosess, og at de er behandlet. Likevel fortsetter de en omkamp og vil ikke innordne seg en planprosess etter plan- og bygningsloven. Direktoratet må følge spillereglene i planprosesser i Norge slik som alle andre myndigheter.
Saken har ligget på bordet til tre ministre. Blir Terje Aasland (Ap) statsråden som kommer med en avklaring?
Vi tror både Tore O. Sandvik og Terje Aasland vil mene at ett enkelt direktorat ikke kan stoppe det alle andre mener er rett.
Vi snakker om et massedeponi for ren jord og stein lokalt i Melhus, ikke den mest kompliserte saken å avklare i rimelig tid.
Fra entreprenørene og næringslivet i Trøndelag vil vi si helt tydelig at vi forstår at alle skal gjøre jobben sin, men å gå i snart tre år uten avklaring er helt useriøst.
Planarbeidet med å få regulert et massedeponi i Udduvoll Vest startet opp i februar 2016. Januar 2019 vedtok kommunestyret planen, etter megling på innsigelser.
Konsekvensene av at vi ikke har fått endelig godkjenning av dette deponiet er at man nå må kjøre jord og stein lenger enn nødvendig. Vi lever i en tid med økende priser og kostnader i samfunnet.
Unødig kjøring av rene masser på lastebil gjør det ikke rimeligere å bygge Trøndelag videre, for å komme med en underdrivelse.
I tillegg brukes det mer diesel enn om vi kunne lagret jord lokalt på Udduvoll Vest. Det gir igjen enda høyere klimagassutslipp enn om regjeringen hadde lyttet til kommunen og fylket. Veiene slites mer enn strengt nødvendig. Trengs massedeponiet? Ja, helt åpenbart.
Det er snart ti år siden man begynte planarbeidet for å få lagret rene jord og steinmasser på Udduvoll Vest.
Hvis det skal ta så lang tid å få alle godkjenninger for å håndtere noe så naturlig som jord vil vi aldri nå målene om å lagre mer lokalt, redusere kjøring på lastebil, bedre trafikksikkerhet, mindre vegslitasje og klimagassutslipp. Altså regjeringens egne mål. Som de selv kan bidra til å nå med en avklaring i denne saken.
Du har fått en ekstra jobb denne uken, Tore O. Sandvik. Slik vi kjenner deg tror vi du løser den sammen med energiministeren.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!