Vi står overfor en alvorlig situasjon i den norske eldreomsorgen. Vi får flere eldre samtidig som vi mangler arbeidskraft. Dessverre ser det ikke ut til at vi her i landet tørr å ta i bruk ny teknologi som kan løse noen av utfordringene vi står overfor.

Selv om det er gitt klare føringer for at folk skal bo lenger hjemme, er det gjort svært få investeringer i teknologi for å tilrettelegge for dette. Det sverges fortsatt til en trygghetsalarm som er brukt i årevis. I tillegg er det tatt i bruk et fåtall andre teknologier, som digitale medisindispensere og e-lås. Dette er vel og bra, men det er på ingen måte nok for å løse de utfordringene vi allerede står i – og som vokser seg større for hvert år. Det er på tide å sette fart og tørre å innføre nye teknologiske løsninger, særlig slike som allerede er gjennomprøvd i andre land, som Sverige og Finland.

Marianne Andreassen Foto: Privat
Nils William Bakken Foto: Privat

Finland er et godt eksempel på et land som ligger langt foran oss når det gjelder bruk av teknologi for hjemmeboende i eldreomsorgen. Finland bruker blant annet helsedata for å analysere og forbedre kvaliteten på omsorgstjenester for eldre som bor hjemme. De benytter seg også av ulike teknologiske hjelpemidler, som videokonsultasjoner og sensorer, for å gi tilsyn og oppfølging av eldre hjemmeboende. Dette er med på å gi eldre rett hjelp når de trenger det. Dette har vist seg å være en kostnadseffektiv måte å både redusere antall sykehusinnleggelser og øke livskvaliteten for eldre.

Finland har også et stort reformarbeid på trappene, hvor både primærhelse- og spesialhelsetjenester, så vel om sosiale tjenester, skal inngå i en mer helhetlig ansvarsstruktur. Fra starten av 2023 vil ansvaret for slike tjenester bli overført fra 309 kommuner til 21 nye regioner. Dette vil lette byrden for kommunene, og forhåpentligvis føre til at utrullingen av nye hjelpemidler strømlinjeformes.

Helsepersonellkommisjonen har anbefalt å etablere et forsknings- og utviklingsprogram for utvikling av ny velferdsteknologi. Det er foreslått en finansiering av dette programmet på 500 millioner per år med en tidsramme på ti år. Dette er en positiv utvikling, men vi har ikke tid til å vente i ti år for å komme opp med løsningene som kreves for å møte de utfordringene vi står i allerede i dag. Vi må samtidig med forskning kunne ta i bruk tilgjengelig og gjennomprøvd teknologi som er hyllevare i andre land. Teknologi, som her til lands enda ikke er rullet ut i stor skala eller har fått vist de mulige gevinstene dette kan føre til.

Vi kan ikke lenger vente på at noen andre skal gjøre jobben for oss. Nå er tiden kommet for å handle, og ta ansvar for fremtiden til eldreomsorgen i Norge. Det er på tide å ta i bruk teknologiske nyvinninger og investere i digitale helsetjenester for å sikre en trygg og verdig eldreomsorg i årene som kommer. Skal kommunene kunne ta ansvaret for en bærekraftig eldreomsorg vil de trenge sterkere føringer, større insentiver og økonomiske rammer for å få implementert den teknologien de virkelig trenger.

Land med knappere ressurser ligger allerede et hestehode foran oss. Både Sverige og Finland har investert i digitale helsetjenester siden 2014. Så hva er det vi egentlig venter på?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!