Adresseavisen Lederartikkel

Det blir feil å si at styret i Helse Midt-Norge jobber i blinde i møte med Helseplattformen. Men full kontroll kan ingen beskylde dem for å ha.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

Tirsdag ettermiddag vedtok styret som ventet en langvarig utsettelse av innføringen av Helseplattformen ved resten av sykehusene i Midt-Norge.

Dermed blir ikke det omstridte journalsystemet innført før i april neste år på sykehusene i Møre og Romsdal, og først til høsten 2024 ved sykehusene i Nord-Trøndelag. Grunnen er at de omfattende problemene systemet har skapt ved St. Olavs hospital ennå ikke er løst.

Utsettelsen vil alene tappe 522 millioner kroner av Helse Midt-Norges reservebuffer på 600 millioner kroner. Da er ikke alle kostander regnet inn, og totalsummen vil bli mye høyere. Hvordan dette vil ramme sykehusenes økonomi, vet ikke styret i dag. Under styremøtet tirsdag fikk de heller ingen svar på hvordan utsettelsen rammer kommunenes økonomi eller tjenestetilbud. Særlig Verdal og Levanger, som nylig tok i bruk Helseplattformen, er bekymret for konsekvensene av at sykehuset de sogner til i lang tid framover skal bruke de gamle systemene.

Styret, som er Helseplattformens største eier, kjenner altså ikke alle følgene av utsettelsen de vedtok. Men de vet nok til at risikoen for pasientene hadde blitt for stor om de hadde innført systemet i år som planlagt.

Samtidig henger mange ubesvarte spørsmål i lufta. Det viktigste stilte lege, professor og styremedlem Siri Forsmo da hun viste til de mange utsettelsene: - Tar det slutt noen gang? (...) Vil vi noen gang føle oss helt trygge?

Svaret fra administrasjonen var at prosjektet beveger seg i riktig retning. De ser at feil rettes. Også tidligere har styret fått lignende betryggelser. Så har nye feil dukket opp.

Nå forsøker de å minimere risikoen gjennom en kostbar utsettelse. De hadde ikke noe valg. Styreleder Odd Inge Mjøen har fortsatt klokketro på at de på sikt vil lykkes med Helseplattformen. Samtidig gjorde han det klart at de ikke kan «sitte om noen måneder igjen i samme situasjon som vi er i nå». Derfor ville han ha en framdriftsplan de kan følge tett og gjøre kompenserende tiltak om det trengs. Spørsmålet er om styret har vært nok «på» fram til nå. Nå er vi flere som lurer på om vi noen gang kan føle oss helt trygge på milliardprosjektet.