Den siste tiden har det vært mange artikler i aviser og på nett om lærerens hverdag. Mye handler om at de må ta seg av alt annet enn å drive undervisning i klasserommet.

På bakgrunn av en rapport fra LO-forbundet Skolenes landsforbund sto det å lese i Dagbladet at lærere vasker urin, avføring og blod. At det mangler organisering og krav til renhold og drift, slik at lærerne kan slippe renholds- og vaktmesteroppgaver.

Nå har jo våre renholds- og vaktmesteroppgaver endret seg gjennom årene, også måten vi er organisert på. Vi har flere bygg som vi har ansvar for å rengjøre og drifte, og vi bidrar både med kunnskap og vedlikehold.

Men selvsagt vasker vi også både pulter, tørker støv, bærer ut søppel, vasker toaletter og annet. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at lærerne ofte utfører disse oppdragene.

Men tilbake til oppkast og blodsøl. Det er naturlig at dette fjernes med én gang og av de som jobber nærmest uhellet. Dette kan jo ikke bli liggende på gulvet å vente til at en renholder er tilbake på bygget.

Vi skal ha beskjed når dette er tørket opp og fjernet. Da vaskes det grundig over av oss. Et slikt samarbeid er gunstig på en arbeidsplass og helt nødvendig i mine øyne.

Hørte også et intervju på TV2 med en lærer ved en nærskole på Tiller. Der kunne man få inntrykk av at våre oppgaver var definerte slik at mye av det praktiske ikke lengre tilhører oss renholdere, og at vi var lite til stede på skolene.

Da tenker jeg at ledelsen i Trondheim eiendom, som er vår arbeidsgiver, har en informasjonsjobb å gjøre – hvis ikke enhetsleder med sine medarbeidere kjenner til hvilke oppgaver vi har og hvilke de har.

Renhold er et samarbeid. Når det gjelder tilrettelegging og utførelse står det klart og tydelig hva som skal gjøres av den enkelte, og av oss alle.

Tenker det blir en slags form for uthenging av folk når man springer til media med konkrete historier. Det liker jeg ikke.

Vi gjør vår jobb innenfor samfunnsoppdraget vi har, og innenfor timene som er satt av på den enkelte enhet. Da blir det feil å skylde på hverandre når hverdagen er tøff, og man føler at man står i mer enn det som er det egentlige oppdraget.

Å snakke hverandre ned gir aldri en boost for et godt samarbeid.

Vi må alle prøve å forstå hverandres hverdag og bidra der vi kan og har mulighet. Og så må vi godta at jobbeskrivelser og instrukser endres med årene, også innom renhold og drift.

Når alt dette er sagt har jeg full forståelse for at lærerne må stå i mange nye ting som ikke var aktuelt for noen år sia. Det er mange barn som trenger noe ekstra for å takle skolehverdagen.

Jeg kjenner bare flotte og flinke lærere som gjør alt de kan for å hjelpe sine elever. Jeg har mange tanker om hva som må til for at de skal få bedre tid til å «bare» være lærere. Et stikkord her er flere barne- og ungdomsarbeidere i klassene. Det skulle ha vært tatt opp i kommunens ledelse som sitter på pengesekken.

Tror uansett ikke at det blir bedre av å skylde på oss andre som også jobber i kommunen, men under en annen kommunal etat.

Til sist vil jeg si at jeg er veldig glad for å jobbe på akkurat den skolen jeg er renholder på.

God advent til alle dere som jobber og står på for å utgjøre en forskjell. Tenn lys, tenk positivt og husk å senke skuldrene når du kan!

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!