I Adresseavisen 4. september stiller sivilarkitekt Bjørn Cappelen et betimelig spørsmål: Hva mener byarkitekten om det pågående reguleringsplanarbeidet for en byintegrert og samlet NTNU-campus, der hovedvekten av det nye universitetet samles på Gløshaugen?
Torsdag 15. september kl. 19 inviterer Adresseavisen til byutviklingsdebatt: Nyhavna: En bydel bare for de rike?
Cappelen oppfordrer til debatt om en prosess som har pågått over mange år fram mot regulering. Cappelen spør om prosessene og foreslått reguleringsplan på Gløshaugen er til å leve med for byen? Han hevder at forslaget sprenger alle estetiske og moralske grenser med hensyn til byform og nabolag. Sterke ord for å dra i gang en viktig diskusjon om en av de største utbygginger Trondheim står overfor.
Reguleringsplanen for samling av NTNUs campus
Innen helse-, omsorg- og sosialfagene har mange NTNU-studenter sin studiehverdag på St. Olavs hospital. Hvor finnes en mer byintegrert campus enn her? Her møtes syke og friske, studerende og forskere, ansatte og besøkende. Området preges av gamle istandsatte bygninger og nye kvartaler i fire og fem etasjer og byrom som gater, parker, idrettsbaner og torg. En omgivelse med generelt høy arkitektonisk kvalitet. St. Olavs hospital er både et prisbelønnet sykehus og en prisbelønnet campus. Området er et tilskudd til bydelen Elgeseter fordi den tilbyr bydelen urbane kvaliteter.
Også om dette området gikk diskusjonene for og mot i årevis, slik diskusjonen om ny NTNU-campus går i dag. Arkitektoniske intensjoner om byform overlevde gjennom en lang regulerings- og byggeperiode. Med god arkitektonisk og planfaglig styring klarte man å ivareta høye ambisjoner for sykehus, campus og bydelen. Planfaglige mål fremsto klart i alle faser av gjennomføringen. Hvilken lærdom tar NTNU med herfra i planene for en samlet bycampus i Trondheim? Hvordan planlegger NTNU attraktive omgivelser slik at studenter og ansatte trives i byen vår og blir aktive byborgere?
– Universitetet må være mer som et kjøpesenter
Å utvikle en samlet byintegrert campus er en langsiktig prosess der man skal bygge bit for bit i eksisterende bystruktur. Bitene skal tilføre både byen og universitetet nye kvaliteter. Et fremtidig universitet bør skape gode byområder som fremstår som en naturlig fortsettelse av byen. Et virkelig byintegrert universitet skal ha en åpen og inkluderende bygningsstruktur med et finmasket nett av gater og byrom, som er tydelig og lett å orientere seg i.
Campus er helt i det blå. Hastverket skader NTNU
Rådet for byarkitektur og Byarkitekten har uttalt seg til planene for Campus delområde 1, 2 og 3. Gjennomgående for uttalelsene er at store program og store volumer kommer i konflikt med stedenes identitet og struktur. Tomtenes tålegrenser er flere steder under press. Grepene vi gjør i dag vil sette langvarige og i noen tilfeller permanente spor. Det er derfor avgjørende at vi former universitetsbyen på en måte som ikke bare svarer på våre umiddelbare behov.
NTNU får nå regulert store arealer. Universitetet har da også et ansvar for å debattere hvordan deres mål og prinsipper kan komme til uttrykk som bygde omgivelser innenfor reguleringens rammer. Diskusjonen må holdes levende også etter at reguleringsplanene er vedtatt. Arkitektkonkurranser kan da være et viktig redskap, slik at konkretiseringen av planene viser alternative løsninger på ulike program og tomter. Byarkitekten har forventninger til at NTNU, Statsbygg og kommunen sammen bidrar til en videre diskusjon.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!