Bildene fra jordskjelvrammede Tyrkia og Syria er hjerteskjærende. Å se en pappa holde hånden til sin døde datter som fortsatt er klemt fast under deres sammenraste hus presser frem tårene.
Hjelpeviljen er enorm. Enkeltmennesker samler penger og tepper, organisasjoner mobiliserer og Regjeringen bidrar med midler og utstyr. Det er slik vi ønsker at vi som samfunn skal reagere. Når noen trenger vår hjelp, trår vi til. Vår identitet som en humanitær nasjon står sterkt. Og vi skal være stolte av det.
Men det er mulig vi snart står overfor større utfordringer. Ødeleggelsene i Tyrkia og Syria rammer flyktninger særlig hardt. Mange av dem har bodd i kondemnerte hus eller falleferdige bygg. Som flyktning kan man ikke velge på øverste hylle og må ta til takke med det som kan gi ly eller som er tilgjengelig. Tyrkia er i dag ett av landene i vårt nærområde som huser flest flyktninger, men selv om landet har underskrevet Flyktningkonvensjonen, har de holdt seg til versjonen fra 1951 som bare gir beskyttelse til mennesker på flukt fra land i Europa. Med andre ord er flyktninger fra land som Afghanistan, Syria eller Irak regnet som gjester i landet, og har slik veldig begrensede rettigheter.
Ingen tid å miste
Nå er mange av dem frarøvet alt. Hus og eiendeler er forvandlet til svære hauger av knust sement og forvridd metall. Når du ikke har et hus å bo i, risikerer å fryse i hjel og ikke kan stole på at landet du bor i tar vare på deg, har du ikke annet valg enn å se hvor du kan reise videre. Europa kan vurderes som eneste mulige reisemål for mange.
En kort båttur fra Tyrkia mot vest ligger de greske øyene strødd. Øyer som de siste syv årene særlig har fått fokus fordi de har vært første ankomststed i Europa for mennesker på flukt. Mest kjent er øya Lesvos med Europas største flyktningleir, Moria. I 2015 kunne flyktninger og asylsøkere fritt reise nordover herfra mot familie og slektninger i Tyskland, Sverige eller Norge. Nå er grensene strengere bevoktet enn noen gang. Gresk kystvakt dytter systematisk tilbake båter med flyktninger som prøver å finne trygghet på europeisk jord. Det Europeiske kontor mot bedrageri (OLAF), fant i april 2022 at EUs felles grensestyrke Frontex flere ganger har deltatt i det som er et klart brudd på internasjonal lov. Frontex er delvis finansiert av Norge.
Gresk media skriver at bare den siste uken har minst 12 mennesker mistet livet fordi båten kantret eller fordi de frøs i hjel i skogen mens de gjemte seg fra politiet i frykt for å bli sendt tilbake. Å sette føttene på europeisk jord er slett ingen garanti for at man får lov til å søke om beskyttelse. Selv om dette er en grunnleggende menneskerettighet. Det er dokumentert gjentatte ganger av blant annet Aegean Boat Report og Leger Uten Grenser at selv om mennesker er kommet i land, returnerer gresk kystvakt dem til Tyrkia i ustødige gummiflåter. Forsetter denne politikken, sendes de ikke bare tilbake til fortsatt usikkerhet, men nå også til et land som står overfor en enorm oppgave med å gjenoppbygge hus, veier, sykehus og skoler for sitt eget folk.
Jordskjelvtragedien: – Har ikke oversikt over hvor mange innbyggere i Trondheim som er berørt
Til nå har EU betalt Tyrkia store summer for å huse flyktningene vi ikke vil ha. Det er ikke verken å forvente eller forlange at Tyrkia prioriterer flyktningene som bor i landet når de selv er overveldet av skjelvets konsekvenser. Fra før vet vi at bare halvparten av flyktningene har fått tilgang til arbeidsmarkedet, at over en tredjedel av barna nektes skolegang og at diskrimineringen av ikke-tyrkere er i sterk vekst. Vi må anta at dette bare blir verre.
Det bor over seks millioner flyktninger i Tyrkia. De fleste fra Syria. Hvor skal de ta veien når landet de kom fra og landet de søkte trygghet i delvis ligger i ruiner?
Fordi vi er med i Schengen-samarbeidet, er Europas yttergrense også vår grense. Pushbacks og inhuman behandling i fengselslignende leire har så langt vært EUs svar når mennesker søker trygghet på vårt kontinent. En politikk også Norge støtter opp om og betaler for. Vi har et medansvar for hvordan Europa møter mennesker på flukt og vi har mulighet til å påvirke. En ny flyktningstrøm av mennesker fra Syria eller Afghanistan vil teste vår vilje til å hjelpe når det ikke er mulig å «hjelpe dem der de er».
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Ahmet fra Trondheim har mistet slektninger i jordskjelvet