Erik Jørgen Jølsgard Tidligere Seksjonssjef Statens vegvesen
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

I Adressa ber Axel Christophersen byens politikere om å vise nåde for «de stakkars brosteinene» på Bakklandet og mener at «vi syklister vil nok klare oss, det kan ikke være verre enn å sykle ned Steinberget på vinterstid uten strøing». Jeg er inderlig glad for at Christophersen ikke er sentral i Trondheims sykkelsatsing. Nei, all ære til Trondheims politikere som helt siden vedtaket om Trondheimspakken i 1987, har vært klare på – og faktisk mange ganger gjentatt – at Trondheim skal ha som mål å bli Norges beste sykkelby. Har vi blitt det? Nei, dessverre ikke, ei heller vil vi bli det dersom holdninger og argumenter som går mot kommunens forslag på Bakklandet, får gjennomslag. De siste 10-12 årene har andelen syklister i Trondheim stått fast på ti prosent og lavere, mens det uttrykte målet er det dobbelte.

Vegdirektøren utfordret «hele landet» til å gi Syklistenes landsforening en jubileumsgave ved foreningens 50-års jubileum i 1997. Jeg diskuterte saken med Trondheim kommune og foreslo å legge granittheller i Øvre Bakklandet og Kongsgårdsgata ved Nidarosdomen. Arbeidet ble utført samtidig som Øvre Bakklandet ble oppgradert (blant annet med midler fra Husbanken). Hvor kom inspirasjonen fra? Fra veitene i Midtbyen. Utformingen av Øvre Bakklandet skulle illudere brosteinleggingen i de gamle veitene der granitthellene tilsvarte området som gjorde at hestevognene trillet lettere, det samme som målsettingen var for syklistene. Dette skulle være en gave til Trondheimssyklistene langs en av byens viktigste sykkelruter. Det er kanskje ikke så historieløst som noen mener.

Da jeg på 90- og 2000-tallet reiste Europa rundt, snakket jeg ofte om hva vi gjorde i Trondheim. Hellene på Bakklandet var sammen med Sykkelheisen, det som skapte størst oppmerksomhet. Tilrettelegging for sykling kunne også la seg gjøre i historiske områder. Stockholm plukket opp idéen og utviklet den videre ved bl.a. å legge sagd brostein som en sykkelveg over et tradisjonelt brosteinslagt torgområde, tilsvarende løsning som Trondheim kommune nå foreslår. Sykkelheisen var ellers også noe som Bakklandet og Lillegårdsbakken velforening gikk kraftig ut mot i sin tid.

Hva skjer dersom fortauene utvides til 2,2 meter og det gjenværende arealet legges med tradisjonell brostein? All erfaring tilsier at tilnærmet 100 prosent av alle elsparkesyklister vil bruke fortauet, hvilket de har full rett til. Svært mange syklister vil nok også velge å sykle på fortauet, hvilket de har full rett til. Norge er det eneste landet i Europa (sammen med Island) som tillater voksne syklister å sykle på fortau/gågateområder. Er det egentlig det byen vil? Er det kaos på hver side av det tre meter brede brosteinområde i midten som også Bakklandet og Lillegårdsbakken velforening ønsker seg? Noen syklister vil nok likevel velge å bruke brosteinen i midten, men med de fleste elsparkesyklistene på fortauet og noen færre syklister i midtsonen, blir det sikkert noe enklere å kjøre bil på Øvre Bakklandet. Det er sikkert noen som også ønsker seg det.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.