Når Trondheim får en parlamentarisk styringsform, får det politiske nivået mer makt og ansvar. Derfor er det rett og rimelig at utgiftene til folkevalgte går opp.
En viktig forutsetning er at utgiftene til nivået som mister makt, nemlig administrasjonen, må gå ned.
Økonomirapportene er fulle av røde tall, og Trondheim kommune må kutte. Da er det lett å forstå om folk blir provoserte over nyheten om at utgiftene til folkevalgte går opp. Men byens nye byråd tar over mange av oppgavene som godt lønnede toppbyråkrater hadde tidligere. Demokrati koster penger, og når demokratiske organer får flere oppgaver, blir de også dyrere å drifte.
Foreslår store endringer i trondheimspolitikken
Det betyr ikke at forslaget til godgjøringsregler som ble lagt fram onsdag, er perfekt. Før det er klart hvem som skal få ulike verv i bystyret, er det vanskelig å slå fast hvor mange heltidspolitikere de ulike partiene får. Det ligger uansett an til at de små partiene utenfor byrådet kommer uforholdsmessig godt ut. På den ene siden er det viktig at også minipartiene med ett mandat får ressurser til å sette seg godt inn i sakene. På den andre siden er det urettferdig overfor velgerne om partier som fikk mange stemmer, bare får to, tre flere heltidspolitikere enn de som har få velgere i ryggen.
Det er ikke overraskende at Ap, det største opposisjonspartiet, er opptatt av at ressursene skal gjenspeile velgeroppslutningen. Samtidig var det Ap som fikk flertall for et forslag om at opposisjonen ved overgangen til parlamentarisme skal sikres de samme ressursene som i dag. Det er uansett bra at ordfører Kent Ranum (H) understreker at det som nå vedtas, er en overgangsordning. For å finne en god balanse mellom nøkternhet og nok midler til å utøve politikk for alle partier, må kartet tilpasses terrenget ved første korsvei.
Ikke minst gjelder det organiseringen av administrasjonen. Her må det jobbes systematisk fra dag én, slik at utgifter kuttes når oppgaver flyttes fra byråkrater til politikere. Lykkes politikerne med det, vil ikke mer penger til det folkevalgte nivået nødvendigvis bety økte utgifter samlet sett.