I løpet av etterjulsvinteren har vi i skolehelsetjenesten møtt samtlige tredjeklassinger på barneskolene i Malvik, gjennom konseptet «Helsedag på 3. trinn». Det er et konsept vi har lånt fra Trondheim kommune. Gjennom helsedagen setter vi fokus på god helseadferd, helsefremmende aktiviteter, og barnas egne refleksjoner og tanker knyttet til kropp, følelser og helse.
På helsedagen skal elevene innom tre stasjoner: helsesykepleierens stasjon med vekstmåling og «hvordan har man det inni seg»-helse, fysioterapeutens stasjon med fysisk aktivitet og bevegelse, og kontaktlærerens stasjon på skolekjøkkenet, med mat og helse. Til slutt samles vi i fellesskap rundt langbordet, og spiser lunsjen som elevene har laget selv. På slutten av dagen er det knapt noen elev som husker at de har vært innom måling av vekt og høyde. Derimot husker de godt at de har hatt det gøy og blitt svett, smakt deilig mat som de har laget selv, og kanskje snakket om både alvorlige og morsomme ting inne hos helsesykepleier.
Hos fysioterapeuten, er jeg opptatt av at vi skal forske på hva fysisk aktivitet gjør med oss. Etter tre-fire runder med sura, leter vi etter pulsen vår oppe på halsen, sjekker temperatur og fuktighet i panna underveis, og prøver å beskrive hva det er som skjer i kroppen. «Kroppen treng meir blod!» «Vi svette for å kjøl oss ned!» «Vi bruke veldig my’ energi!» 8-9-åringer kan overraskende mye om hva som foregår i kroppen vår.
På min «helsestasjon» har jeg bevisst valgt bort typiske konkurranse-aktiviteter. Noen av elevene er snare til å spørre om vi kan spille fotball, eller løpe stafett. Nei, hos meg skal vi bare leike! Elevene får rulle tømmerstokk over hverandre. «Tenk om æ knekke kroppen!» «Æ e så liten, og dæm andre e så stor!» Ja, kroppene våre er ulike, men det går helt fint om et annet barn ruller over deg i et lite sekund. Kroppen vår tåler masse! Noen får erfare at de klarer å bære en annen elev på «påssårygg», selv om den andre eleven kanskje er et hode høyere. Vi voksne viser også at vi har ulike kropper, ulike fasonger, ulik høyde og ulik styrke. Men jammen er det mye gøy vi kan holde på med, uansett utgangspunkt!
Slik vil barn og unge ha det i sentrum – men blir de hørt?
Elevene får fortelle om hvilke aktiviteter de liker best, og så snakker vi litt om hva som skjer med humøret vårt når vi driver med disse aktivitetene. Er vi sure etter å ha vært i slalombakken, i bassenget, ute i akebakken? «Nei! Vi bli gla’!» Ja, fysisk aktivitet er gratis medisin for både fysisk og psykisk helse! Hvis du er litt lei deg, eller har en litt dum dag, så er det supert å få rørt litt på kroppen.
«Fysisk aktivitet e det samme som træning!» Ja, trening er også fysisk aktivitet, men inne hos meg driver vi ikke med trening. Vi driver med leik og bevegelse! «Ja, æ bli svett når vi leike oss i friminuttan nån gang!» Nettopp, det går godt an å bli svett, varm og skikkelig andpusten selv om vi bare har leika oss. Og det er helt supert!
Vi leiker oss med ulike aktiviteter og øvelser, sjekker om musklene våre er sterke eller slappe, om vi har noe futt i kroppen, og om vi er bevegelige nok til å legge foten bak nakken (fysioterapeuten har ikke sjans!). Kanskje rekker vi å snurre rundt skikkelig fort, stå på hodet, eller henge opp ned etter beina. Det er gøy!
Så spør jeg – bruker dere å leike med de voksne hjemme? «Mamma og pappa sitt mæst på telefonen, dæm». «Sånn har æ aldri leika med mamma eller pappa». «Vi bruke itj å leik sammen, vi». Det snakkes mye om barnas skjermbruk, men kanskje er ikke vi voksne så mye bedre? Etter en lang dag på jobb, er det fristende å scrolle på mobilen mens barna finner på noe selv, eller kanskje begge parter kan se på skjerm. Det koster litt mer å legge fra seg alle skjermene, og ta en runde sura ute i hagen, eller å turne litt rundt på stuegulvet.
Men dere – det er verdt det! For akkurat som barnas humør stiger, så skjer det også noe i den voksne hjernen og kroppen. Latteren sitter løsere, man glemmer bort «må» og «bør» og «skal» for en stund, og endorfinene får strømme fritt. Det er skikkelig digg (hvis man ikke blir bilsyk) å kjenne på at man er skikkelig svimmel etter å ha snurret 15 elever rundt og rundt oppe på skuldrene sine. Og faktisk – sura er like morsomt for voksne som for barn, når man bare kommer seg over dørstokkmila!
Vi som jobber i skolehelsetjenesten, er også foreldre, ikke bare helsepersonell. Som helsepersonell er det lett å fokusere på de positive effektene av fysisk aktivitet, og glemme krysspresset som foreldre står i. Men som forelder, vet jeg også at det er fullt gjennomførbart å få til et kvarter med leik sammen med min egen tredjeklassing hvis jeg bare prøver.
Barna våre trenger at vi leiker med dem. De trenger å se at voksne kan, vil og tør å leike, og de trenger å høre at vi hiver etter pusten når vi har lagt ned en innsats. De trenger å se at kroppene våre tåler å bli brukt, og at smilene kommer frem når vi er i fysisk aktivitet.
Så kjære foreldre: Leik, og bli glad! Jeg lover, det funker.
(PS: Også hjemme hos helsepersonellet, hender det jevnlig at Netflix, Instagram og en dupp på sofaen vinner over hodekråke, boksen går og sykkeltur. Ingen kan få til alt, alltid.)
Ny forskning i Trondheim: Sånn kan en bedre skolestart se ut
Skoleleder: – Her lever den livsviktige leken i beste velgående