I den digitale verden er funksjonshemmingen ingen barriere. Filmen «Ibelin» forteller at spill er mer enn lek og moro. Det er et helt digitalt univers, hvor mennesker møtes og hindringer i hverdagen settes til side. Hvor alle er likestilte og verdifulle, uansett funksjonshemming.
I Norge er det et aktivt gamermiljø. Mennesker, hvis foreldre var bekymret for skjermtid og feil interesser, men som gjennom nett har funnet venner. Historien om Mats «Ibelin» Steen beveger alle foreldre med barn som bruker tid på skjerm.
Fengslende om liv, død og dataspill
Over ni av ti barn, spiller ifølge Medietilsynet. Spill er en del av hverdagen vår, det er en arena hvor en utvikler ferdigheter, egenskaper, evne til å samhandle, lede og mestre. Morgendagens yrkesutøvere har ferdigheter som er viktige i gaming. Å lykkes i spill fordrer evne til å være målrettet, problemløsende, samarbeide og tilstrekkelig øvelse. Det er ikke lenger lek, det er kompetanse samfunnet trenger.
Able Gaming gir funksjonshemmede mulighet til å ta del i det digitale universet på lik linje som alle andre. Mye av utviklingen av adaptive kontrollere, eller tilpasset utstyr, skyldes at unge menn kom hjem fra krigshandlinger med alvorlige skader. Veldedige organisasjoner bidro til de første tilpassede spillkontrollene. I USA runder organisasjonen Able Gamers 20 år og har bidratt til at det i dag finnes tilpasningsmuligheter innen Microsofts og Playstations univers. I dag er det ikke veldedighet – det er hverdag, og flere land støtter aktivt opp under spilling for funksjonshemmede. I Norge er vi fortsatt i bakleksa.
Norge har kanskje verdens beste forutsetninger til å gi personer med ulike behov tilgang til hjelpemidler i hverdagen. Nav hjelpemiddelformidling låner gjennom folketrygden ut utstyr til de som trenger det for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Det er én utfordring; at en i Norge i forskrifts form anser spill som leke-og sportsaktivitet. Og skulle en finne på å søke om utstyr, er det ikke sikkert at kommunens ergoterapeut eller Navs saksbehandlere har kompetanse på gaming. Uoffisielle tall anslår at Nav årlig har under 60 saker om tilpasning av gamingutstyr til personer med funksjonshemninger.
Å leve med en funksjonsnedsettelse gir større risiko for å bli sosialt isolert. Gjennom tilgang til spilluniverset, reduseres denne. Det er også langt mer enn lek og fritid, og altfor mange tror at spill er for barn og unge. Så feil kan en ta. Snittalderen på spillere er 34 år, ifølge forskningen.
Vi må lage en skole som de unge mestrer og trives i
Arbeiderpartiet har for all fremtid mistet min stemme
Mor Swift og amerikanske verdier i endring
Nav skal gi muligheter, men det er et paradoks at personer som trenger tilpasset spillhverdag i dag, har en øvre aldersgrense på 26 år. Det betyr at voksne med funksjonsnedsettelse i dag ikke kan få tilpasset utstyr for en bedre hverdag. Er en så heldig at en er ung nok, er det dessverre, jevnfør antall saker, svært få som søker eller er kjent med at Able Gaming er mulig.
Dette må vi gjøre noe med. Spill gir muligheter. Det åpner dører ingen kunne forestille seg. Første steget er å se til at Able Gaming blir en del av hverdagen i spillmiljøene. Vi må bygge kultur hvor en inkluderer spill inn i rehabilitering og habilitering. Hvor en unngår unødig ensomhet og isolasjon. Forskningsstudier viser at gjennom spillbasert aktivitet vil flere oppnå funksjonsbedring der det er potensial, eller som Microsoft bruker i lanseringen av sin kontroller: When everyone plays, we all win. Alle vinner hvis alle spiller.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
Adresseavisen og NTNU inviterer til Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 2024! Les mer her!