Det er du, jeg og alle vi kjenner som må få det til.

Fra talerstolen på FNs klimatoppmøte i Dubai, ledet av sjefen for et gigantisk oljeselskap, fikk vi nettopp høre fra samme mann at å fase ut produksjonen av fossil energi vil føre oss tilbake til steinalderen. «Det finnes ikke vitenskapelig bevis for at det må til for å klare 1.5», mener han. Det er svært urovekkende, men ikke overraskende. Vår egen statsminister er også i Dubai. Han føler at det ikke er «noen motsetning mellom klimainnsats og å dele ut nye oljekonsesjoner». Hvis du mener noe annet, så prøver du å påføre ham skam. Samtidig vil han gjøre deg oppmerksom på vi at han tenker på barnebarna sine.

Noen av landets fremste klimaforskere ved Cicero varslet for litt over en uke siden at 1.5 gradersmålet er dødt. Det fikk lite oppmerksomhet med tanke på konsekvensene det vil ha for alle nordmenn sammenlignet med «teknisk mulig å begrense oppvarmingen til 1.5 grader». Høye matpriser, enorme mengder mennesker på flukt og infrastruktur som skylles vekk vil kreve mye av oss alle framover. Hvor mye av dette tåler verdensøkonomien? Vi er langt utenfor «safe operating space» for menneskeheten på 6 av 9 «planetary boundaries». Det spiller absolutt ingen rolle hvor utslippene skjer, det er i alles interesse at vi kutter dem ut i tillegg til at vi restaurerer natur overalt der vi kan.

Trondheim har på sin side allerede rukket å bli 1.8 grader varmere og har 50 færre snødager i året sammenlignet med 1960-tallet, fordi oppvarmingen skjer litt raskere her i nord. Hva går folk rundt og føler om dette, egentlig? Er folk triste, eller redde, eller vil ikke tenke på det? Har du snakka med noen du kjenner om det i det siste?

Jeg savner i alle fall direktetoget til Oslo.

Endring er både nødvendig og mulig, og det haster. Det vi kommuniserer til de som er unge i dag ved å ikke prioritere å nå klimamålene våre er at vi driter i dem. Vi ligger ikke godt an til å nå verken nullvekstmål eller klimamål for 2030 i kommunen vår. Men vi har begynt, og fikk nettopp anerkjennelse for det. Vi har alle forutsetningene i verden til å vise vei.

Akkurat nå er den beste tiden noensinne til å tenke at «vi kan få det til, hvis nok folk bestemmer seg sammen». Vi skal gjøre det fordi vi vil ta vare på det vi elsker.

Jeg skjønner ikke hvordan vi kan fortsette å bygge ned matjord for motorveier mens land som India har begynt å begrense riseksporten. Det er et viktig valg igjen om to år, fir år, seks år og så videre. Og, jeg håper at mange velger å engasjere seg mer. Engasjer deg på den måten som passer deg best, kanskje bare ved å snakke med en venn eller kollega, eller familien i jula. Mange bekker små. Eller, du kan bli med i en organisasjon eller politisk parti som du føler deg hjemme i. Du kan også spørre på arbeidsplassen eller fagforeninga di og høre hva de gjør. Det høres kanskje litt dramatisk ut, men vår evne til å stå sammen og endre oss nå, avgjør framtida for alle som kommer etter.

Det er vel stort sett derfor jeg signerer dette leserinnlegget som styreleder i Trondheim MDG i dag. Etter mange år som passivt medlem måtte jeg melde meg ordentlig på og være med å dra.

Den beste måten å gripe framtida på, er å skape den. Vi er helt avhengige av at flest mulig vil være med.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!