Det er dessverre typisk norsk å kjøpe plastposer. Derfor er avgiftsøkning på sin plass.

Denne uka økte prisene på plastposer i norske butikker. Det er sjelden vi tar til orde for dyrere forbruksvarer for folk flest. Det er likevel på tide å stramme til i norsk plastposeavgift. Over hundre land har for lengst innført forbud mot eller avgifter på plastposer. I fjor kjøpte hver nordmann 132 plastposer, eller 772 millioner totalt. Dette bør være et av de best egnede områdene for prinsippet om at forurenser betaler for miljøskadelig produkt.

Det ble mye bråk og debatt da Erna Solbergs regjering innførte plastposeavgift fra høsten 2018. Mens land som Tyskland og Frankrike har forbudt plastposer, har land som England og Sverige redusert bruken kraftig gjennom avgifter. Forbud og avgifter mot plastposer virker. Irland har redusert forbruket med 90 prosent, Danmark med over 60 prosent.

I Norge er bruken «bare» redusert med ca. 25 prosent siden avgiften kom. Det kan skyldes at Norge i likhet med Sveits har valgt en modell hvor avgiften går til et miljøfond opprettet av handelsnæringen. Avhengig av hva kunden må betale kan norske butikker fortsatt tjene på plastposesalg. Mens Sverige har tre kroner i poseavgift og 30 øre i avgift for poser til frukt og grønnsaker, er den norske avgiftsdelen nå økt fra én til to kroner for handleposer.

Det er ingen grunn til at hver nordmann skal bruke nesten ti ganger så mange plastposer i året som folk i Belgia, nesten seks ganger så mange som i Polen. Nordmenn er blant de verste plastposeforbrukerne i verden. Målet til Handelens miljøfond er å kutte dette med ca. 70 prosent innen 2025. Da trengs det tiltak og en ordning som gjør det lønnsomt med gjenbruk og mer miljøvennlig innpakning – både for kunder og butikker.

Nordmenn blir ofte overrasket når de oppdager at butikker i andre land ikke har plastposer. For få år siden var det utenkelig. Nå er det ganske vanlig. Bangladesh var først ute, i 2002. På dette feltet har vi ingenting å skryte av, enten vi sammenligner oss med Sverige, Tyskland, Albania, Botswana eller Kina. Spørsmålet er om en avgiftsøkning på én krone er nok til å få nordmenn til å slutte å tenke plastpose.