Hvis trondhjemmere fikk velge, ville de ha valgt utsikt, terrasse mot sola i vest og sør. Det kan de få på Nyhavna. Men i stedet har de innkomne arkitektforslag for Nyhavna presentert for det meste blokker som har kortenden mot elva. Utsikten er inn mot neste blokk.
Vil knuse veier for å gjøre det lekkert: – Vi skal plante trær og busker i sprekkene
Lenge før Nyhavna ble industriområde, kalte min fars generasjon elvebredden for «Floridakysten». Der kunne folk fra Lademoen boltre seg langs ei finkornet strand. Nå er elvas munning dekt med stein. Et håndfull arkitektfima er utvalgt til å bli med i konkurransen om å gi Nyhavna sitt nye liv. Og de refererer til vellykkede prosjekter i metropoler hvor Boston, Shanghai, Toronto og Frankfurt som byer som «har satt spor etter seg».
Reagerer på disse avgjørelsene: – Som en flokk sauer
Men hvorfor skal vi leke og transformere «tetthet» uten å lytte til Cicignons åpne regulering for Trondhjæm - Norges koseligste «storby». Se på Ladalen og Lilleby-prosjektene hvor 90 prosent av de beboerne nesten kan se hva naboen har på brødskiva så tett som blokkene er bygd. Der har kun noen få av de øverste 7-8 etasjer utsikt mot Våttakammen. De som har flyttet inn der, ønsker seg nok ikke en «ny vegg mot fjorden» slik det ble på Brattøra.
Ved 1000-års jubileet sa politikere: «Byen søker vannet» - et prosjekt som skulle bli en samling av boliger, kultur og næring. Næring ble resultatet. Byfolk ble fratatt å kunne se Hurtigruta passere Munkholmen fra stuevinduet.
Pris avgjør selvfølgelig boligvalg. Men Trondheims vyer for utviklingen på Nyhavna kan rette opp tidligere feil. Kommunen eier arealet og kan legge opp til en finansieringsmodell som ikke er styrt av utbyggingsselskap, som ender opp med framtidig adresse i Sveits. Et av forslagene uttrykker en løsning med «assosiasjoner til bryggene oppe i Nidelva». Men, bryggerekka forsvant den dagen DnBs ruvende nybygg gikk gjennom som smurt i bygningsrådet. Og dermed avsluttet bryggerekka i Kjøpstaden.
Tårn på 16 etasjer? Kan det bli bra for byen?
Nei, arkitekter. Lytt på hva vanlige folk og kvalifiserte kommentarfelt sier om den maksimale arealutnyttelsen som drives av utbyggingsselskap. Nå har byens befolkning anledning til å åpne opp for en luftig, organisk, grønnere og sosial profil på «beste tomta i byen». Bygg boliger i terrasse med maksimal 6-7 etasjers høyde. Legg solcellepanel på alle tak på Dora-bunkersene og andre næringsbygg som fortsatt skal bestå, og dermed bidra til gunstig energiløsning for bydelen, inklusive Svartlamon.
Lag grønne lommer med «skulpturinnslag» både rundt og på taket av boligene hvor også små friluftsaktiviteter og urtehager kan dyrkes. Grav inn to ulike sandstrender mot elvas bredde. Tenk økologisk byutvikling. Derfor har jeg med røff skisseteknikk laget en illustrasjon som er ment å få både politikere og utbyggere på andre tanker enn en fortetningsstyrt arealutnyttelse. Ytterst nord på «odden» kan Trondheim bygge Norges flotteste akvarium. Og egen molo kan beskytte båtfolk, hvor båtdrømmen realiseres uten å åpne broer.
Jeg ønsker å se starten på en ny levende bydel vokse fram mot byens 1030-års jubileum. Store arealer kan i stedet fortsatt knytte byen mot Heimdal i sør, likeså øst via aksen Leangen-Dragvoll. Derfor skulle jeg ønske at ordfører Rita Ottervik tok seg en helikoptertur over byen før hun forlater rådhuset. Da kan hun se byutviklingens muligheter i perspektiv. Med en bybane som går fra Nerbyen opp mot Ugla, Flatåsen, Heimdal og Tiller. Hvor traséen fortsetter via Sjetnemarka, Risvollan og videre til Brøset, Lade og inn til Sentrum.
Vi har mye å lære av Bergen. Kanskje hun kunne se behovet for videreføring av gang- og sykkelsti fra Nidarø helt opp til Leirfossen. Og om en i stedet for sveveheis med store master mot Våttakammen ser for seg en beskjeden trasé slik Bergens Fløybane utgjør. Og når hun først er oppe i lufta og betrakter sitt «ettermæle» over milliardutbygging i Granåsen, også vil se behovet for et helårs skianlegg også på østsiden av byen.
I tillegg vil hun ved å legge godviljen til, se at utbygging av Trondheim Kunstmuseum kan realiseres på tomta bak Waisenhuset, og Kunstindustrimuseets mulighet for ekspansjon delvis inne i Rådhusparken. Men hun må skynde seg. Lytt til arkitekt Knut Selbergs utsagn om at byen mangler «en masterplan». Måtte byens forvaltning, reflektere en større dimensjon. Og ikke følge stimen av det kommentator i Adressa, Trygve Lundemo, beskriver så godt: «Veien til helvete er brulagt med gode intensjoner».
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe