Før sommeren pratet jeg med en småbarnsmor som bor i Ila. Hun hadde lyst å ta barna opp til Sverresborg med elsykkelen og vognen, men Roald Amundsens vei, den eneste ruten som ikke ble for bratt, føltes ikke trygg. I denne svingete veien uten fortau er fartsgrensen opp til 50 kilometer i timen.
Men i sommer har det vært en åpenbaring: Veien har blitt stengt for biltrafikk på grunn av vedlikehold og forbedringer. Mens myke trafikanter endelig fikk en trygg rute mellom sentrum og Byåsen og Bymarka, i hvert fall i fire uker.
- Utrolig mye ulovlig kjøring
Man skulle tro at kommunen ville gripe sjansen til å gjøre veien vennligere for gående og syklende. Vi får ofte høre at kommunen ønsker å prioritere de myke trafikanter. Men veiarbeidet er nå ferdig og veien er like fiendtlig for gående og syklende som før.
Det finnes langsiktige planer om å utbedre veien, men det er snakk om mange år fram i tid og antakeligvis med mye krangling. Kommunen kunne og burde tatt noen få enkle grep nå. Først og fremst burde man sette ned fartsgrensen, helst til 30 km/t. Kommunen svarer at en fartsgrense på 50 km/t er i tråd med retningslinjene når man har vei langs ikke-utbygde områder. Dette er en logikk som bare en veiingeniør kan forstå. Den antar at gående og syklende kun er interessert i å ferdes i sirkler rundt sine egne hus. Skal man reise fra a til b, ifølge denne logikken, så bruker man bil så klart.
Vestoppfarten i Trondheim stenges i sommer: - Uforholdsmessig langt å gå
Trondheim kommune sier de vil prioritere myke trafikanter. Det har de all grunner til å gjøre - for helse, klima, og trivsel. Roald Amundsens vei er en tapt mulighet til å gjøre akkurat det. Det handler ikke om dårlige intensjoner eller manglende kunnskap. Det handler heller om viljen til å bryte med utdaterte retningslinjer og å ha motet til å prøve ut nye konsepter.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe