Leser i Adresseavisen om Sølvi (53) som taper stort når arbeidsgiver bare setter av et minimum. Hun blir en av Norges pensjonstapere når hun går av som 67-åring.
Sølvi har jobbet i konditori, som vareplasserer, i dagligvarebutikker og i klesbutikk. Det er steder hun har trivdes, men de har verken høy lønn eller gode pensjonsvilkår.
Selv om likestillingen har kommet langt, får dagens pensjonister utbetalt sin pensjon basert på hva de tjente før. Dermed er kjønnsroller fra flere tiår tilbake med på å skape forskjeller den dag i dag.
Sølvi (53) taper stort når arbeidsgiver bare setter av et minimum
Det er tragisk at man ikke har klart å rette opp pensjonsrettighetene på alle disse årene, men kjører på samme opplegg som diskriminerer det arbeid som kvinnen har gjort når de bygde opp landet. Viktigheten av å være hjemme med barna de første årene er totalt glemt.
Likhet, frihet og retten til ikke å bli diskriminert, er grunnleggende prinsipper i norsk og internasjonal rett. Til tross for dette ser vi store forskjeller når det gjelder hva kvinner får utbetalt i pensjon i forhold til menn.
Årsaken er at kvinner historisk sett har innrettet seg i forhold til at ekteskap var kilden til forsørgelse – mannen stod for pengeforsørgelsen, mens kvinnen tok seg av omsorgsforsørgelsen. Slik er det ikke lenger, og kvinner som i god tro innrettet seg etter tradisjonelle kjønnsrollemønstre ender ofte som pensjonstapere.
– Vi er fortsatt lavtlønte. Når prisveksten fortsetter, vil vi se enda større konflikter
Det er for tiden om lag en million alderspensjonister i Norge. Totalt er omtrent 134 000 personer klassifisert som minstepensjonister, herav er om lag 113 000 kvinner. De fleste av disse har så lave beløp utbetalt at man snakker om fattigdomsproblematikk.
Tiden er nå inne for å løfte pensjonen kraftig opp slik at det er mulig å leve av trygden. Dette bør være en kampsak på 1. mai.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!