Selv kunst- og kunnskapsinstitusjonene er uvillige til å fire på kravet om nytt og stort. Er det rart vi taper klimakampen?
Samtidig som hornmusikk og hurrarop forsøkte å overdøve slagregnet her hjemme på 17. mai, offentliggjorde FN en rapport som slo fast at vi har mislyktes med å holde temperaturøkningen på jorda til under 1,5 grader. Terskelen vil trolig krysses i løpet av de neste fem årene. Og de globale utslippene fortsetter å øke.
Den 21. mai uttalte Frankrikes miljøvernminister Christophe Béchu at vi må forberede oss på en temperaturøkning på fire grader i Europa. Det er ensbetydende med at store deler av planeten blir ubeboelig. Det eneste som kan berge oss er at vi senker forbruket vårt dramatisk. Men ingen rike land er villige til å være de første som tar ned tempoet. Det går til helvete på første klasse, og Trondheim er intet unntak. Selv kunst- og kunnskapsinstitusjonene våre er uvillige til å fire på kravet om nytt og stort.
«Alt vi har gjort for å gjøre livene våre lettere, har vært ødeleggende for kloden»
I starten av mars vedtok NTNUs styre å gå videre med planen om å tømme campus Dragvoll til fordel for en massiv utbygging på Gløshaugen. De vedtok et prosjekt hvor klima- og miljøambisjonene for nybyggene er redusert til et minimum, og hvor utslippene knyttet til selve byggeprosjektet verken er beregnet eller vurdert. Klimaskam er åpenbart ikke en av universitetets primæroppgaver.
Onsdag tredje mai ble en utredningsrapport lagt fram som anbefalte at Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums nåværende bygninger skal forlates til fordel for et felles nytt museumsbygg på Leuthenhaven. I rapporten slås det fast at: «Dagens bygg hindrer museene i å være en aktuell og fremtidsrettet arena.» Utredningsrapporten beregner klimagassutslippene av det ønskede byggeprosjektet som betydelig høyere enn ved rehabilitering av de eksisterende museumsbygningene. 16. mai vedtok styret i Museene i Sør-Trøndelag (MiST) å følge rapportens anbefaling. Fylkestinget skal behandle saken 15. juni.
Hun var kritisk til å bygge det nye Munchmuseet og Nasjonalmuseet. Så skjedde det noe
Halvparten av klimagassene i atmosfæren har kommet til de siste 40 årene. I disse tiårene har vi forlatt hundretusener av bygninger i Norge uten at husene har fått en etterbruk, og vi har reist like mange nybygg som erstatning. I etterkrigstidens modernistiske ånd ble det ansett som rasjonelt å fornye så mye som mulig av bygningsmassen. Vi er fortsatt fanget i denne destruktive måten å lese omgivelsene våre på. Naturlig slitasje i en bygning gjør den rivningsklar i våre øyne, og både offentlige og private eiere har mistet evnen til å drive jevnt vedlikehold. Men det som var rasjonelt for noen år siden er både dekadent og uforsvarlig i den krisen vi nå står midt i.
Utslippene fra byggebransjen er blant de høyeste på planeten, men vi har lenge latt som det er mulig å bruke teknologi for å holde festen i gang. En anvendt teori handler om at vi kan bygge oss til Paris-målene gjennom å innføre passiv- og plusshusstandard som krav. Problemet er bare at det forurenser så mye å produsere byggematerialer og å bygge, at vinningen går opp i spinningen. Det er en fattig trøst at et plusshus har tjent inn sine fødselsutslipp gjennom strømsparing i 2060, når økosystemet i mellomtiden har kollapset.
Fram til 2030 skal, vi til tross for alt vi vet, reise 90 000 kvadratmeter universitetsbygg rundt Gløshaugen, og kanskje nærmere 10 000 kvadratmeter museumsbygg på Leuthenhaven. Når offentlige nøkkelinstitusjoner ikke føler seg forpliktet til å ofre sine utslippsbomber, hva kan man da forvente av den jevne borger? Skal vi som underviser på NTNU stå midt i campusprosjektets byggeplass og predike gjenbruk og ombruk, når alt rundt studentene viser at universitet jobber på tvers av den kunnskapen det formidler?
Et hovedargument for å bygge det nye museet på Leuthenhaven er at billedveversken Hannah Ryggens tepper ikke får plass i dagens museumsbygninger. Hadde Ryggen selv levd ville hun trolig ha brent teppene sine i protest mot å bli brukt som en unnskyldning for byggeprosjektet. Sammen med Greta Thunberg, på Instagram.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe