Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna uttalte nylig at tiden med misforstått snillhet er forbi. Hun vil ikke at det skal «sys puter under armene» på folk i arbeidslivet lenger. Hun vil stille hardere krav.
Det er vanskelig å ikke kommentere dette. Utspillene hun kommer med om hvordan hun vil presse syke tilbake i jobb oppfatter jeg som både ekskludering og mobbing av syke mennesker!
De aller fleste som av helsemessige årsaker ikke klarer å tilpasse seg dagens krav for å få lov til å delta i arbeidslivet har virkelig ikke valgt dette selv.
Tvert imot har de fleste kjempet lange og harde kamper for å få stå i jobb. De har måtte tåle å bli ekskludert, trampet på, straffet hardt økonomisk og vært en kasteball i offentlige systemer som ikke kommuniserer sammen.
Etter mange års kamp må de i tillegg tåle holdninger som ligner dem fra «ekskluderingsminister» Brenna: – Du har selv valgt å ikke jobbe, derfor skal det iverksettes knallharde tiltak for å få deg til å yte på lik linje med alle andre.
Men det er jo ikke slik at noen velger å bli ufør i Norge. Dette er det leger og Nav som bestemmer, nettopp fordi det ikke finnes nok restarbeidsevne hos den enkelte til å utføre arbeidsoppgaver.
Brenna: Nå må alle som kan, jobbe. Tiden med misforstått snillhet er forbi.
Høyre rir en gammel kjepphest
Det er heller ikke slik at et menneske med ti prosent restarbeidsevne fungerer 100 prosent hver tirsdag. Tvert imot kan de ha ti prosent arbeidsevne hver dag hele uka!
Eller så kan arbeidsevnen svinge fra 0 til 100 gjennom uka. Hvordan skal arbeidsgivere og Brenna tilpasse seg dette?
Det gjør de nemlig ikke, og dette er ren ekskludering av syke mennesker som ønsker å bidra.
Hvem ivaretar andre deler av livet til alvorlig syke mennesker? Har du tenkt på det, Brenna?
Hvem ivaretar barna, matlaging, husarbeid, transport, økonomi og livsmestrende aktiviteter? Det er ikke mulig å bli frisk fra alvorlig sykdom hvis det ikke gis mulighetsrom til å bygge opp robusthet og mestring av andre deler av livet.
Hvis syke med restarbeidsevne allerede har måtte velge bort mye av livet sitt for å klare å stå i jobb – hva skjer den dagen de kanskje får symptomforverring og ikke mestrer jobben heller? Jo, da blir man i tillegg knust av «ekskluderingsministeren» vår!
Ingen blir sykemeldt eller ufør fra livet, man blir det fra arbeidsoppgaver. Alle har rett til å leve et godt liv, selv om helsetilstanden er sterk redusert!
Hva mener du om «arbeidslinja»? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!