Fernisset mellom å være et biologisk vesen og et kultivert menneske er forrædersk tynt.
Sett utenfra er vi fornuftige borgere som går på jobb, handler fiskepinner på Rema, sorterer søpla og betaler regninger. Ingen vet hva vi tenker og fabler om. Heldigvis. Det kunne blitt stygt. Vært grobunn for ståk og pinligheter. Tidvis gjør vi også ting som vi skjuler for våre nærmeste. Kjøper noe husholdningen ikke har råd til. Legger det i garasjen og tar det tilforlatelig fram etter ei stund. «Nye golfkøller? Nei da, det er lenge siden jeg kjøpte dem». Som jo er sant. Innimellom bare blånekter vi. «Kantkjørt felgen på den nye bilen, jeg? Nei, nei og atter nei».
Hvite løgner kan vi leve med. Det kan bli vanskeligere når drifter kombineres med aktiviteter i det skjulte. Hvis du har ei kone som er glitrende toppsjef, er det muligens dyrisk maskulinitet som trigger deg til å handle aksjer som en gal der du støver ned på hjemmekontoret. En steinaldermann som samler for å overleve?
Det finnes også steinalderkvinner. Som i hemmelighet sveiper etter sjokkelsker på sjekke-appen Tinder. Ektemannen vet ingenting, den tørrkjeksen. Men gudhjelpe, en dag oppdager han det. Hvordan greide han å avsløre henne? Han svarer: «Jeg satt nå der og sveipa. Så dukka du opp».
Jammen kan det bli kluss når natur trumfer kultur. Men kjedelig blir det ikke.