En fersk rapport viser at kjønnsdebatt bør handle om langt alvorlige problemer enn «matcher» på dating-apper.

Forrige uke havnet kjønnsdebatten nok en gang i grøfta. Den kokte ned til å handle om kvinnekamp, menn som ikke får sex og antall Tinder-treff. I stedet burde den ha dreid seg om menns problemer og hvordan vi kan løse dem. Om hvordan vi kan forhindre at gutter havner utenfor fellesskapet. Og om hvor skadelig og i verste fall farlig det kan være bli når vi overser frustrerte, unge menn. Fredag la ekstremismekommisjonen fram funn og en rekke forslag til hvordan vi kan avverge at de sinteste blir politisk ekstreme. Utredningen understreker behovet for at etater samarbeider bedre for å unngå at noen menn blir så sinte at de vil begå terror og drepe.

– Et sentralt spørsmål er hvorfor vi som har verdens beste skole, arbeidsliv og velferdsstat får disse sinte, unge mennene, sier Gaute Børstad Skjervø i et intervju med Dagsavisen. Han er nestleder i AUF og medlem i regjeringens ekstremismekommisjon. Før helga la kommisjonen fram rapporten der de skisserer politiske løsninger på radikalisering og ekstremisme i Norge. Det var AUF som tok initiativ til å granske de politiske og ideologiske holdningene som banet vei for Anders Behring Breivik fram til han begikk terrorhandlingen i 2011 der han drepte 77 mennesker. Kommisjonen har også sett på andre enkeltsaker, blant annet skytingen mot skeive på London Pub i 2022 og Philip Manshaus' angrep i 2019.

En svakhet, ifølge kommisjonen, er det dårlige samarbeidet mellom etater. I de fleste sakene hadde den radikaliserte vært i kontakt med tjenesteapparatet, men de ulike etatene hadde ikke «snakket» sammen. Når vi vet hvilke enorme omkostninger en terrorhandling kan ha, er det innlysende at den tverrfaglige kontakten må bli tettere. Men det er vanligvis ikke anledning til å dele personopplysninger, og kommisjonen foreslår endring i regelverket om taushetsplikt. Det må ligge grundige vurderinger til grunn før loven endres. Rapporten bekrefter at utenforskap er som gift, og kan i verste fall føre til radikalisering. Gutter som opplever omsorgssvikt, faller utenfor skole og arbeidsliv, må ikke få gå under radaren. De må heller ikke knebles i det offentlige ordskiftet. Både av hensyn til dem selv og samfunnet.