Tillit og troverdighet bygges ikke på svulstige visjoner. Er det mulig med en valgkamp som viser at det spiller en rolle hvem vi stemmer på?
Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Emil Raaen, har tatt plass på busskurene, og Høyre har vært i postkassen min med mørkeblå flyveblad. På internett har også de politiske visjonene begynt å ta form. I Trondheim lover Arbeiderpartiet «en grønn og mangfoldig by for alle», Høyre skal «gi muligheter for alle», Frp skal gi oss «en enklere hverdag», Venstre vil skape «en by for mennesker», og SV er «for de mange, ikke for de få».
Selv om det ikke er enkelt å fange velgernes interesse, gjør ikke partiene det noe bedre med å fokusere på overordnede visjoner som ikke forplikter, eller skiller seg ut. Flere av budskapene kunne lett byttet parti. Enkelte er også så overfladiske og opptatt av å nå ut til alle, at de mister all mening.
Selvfølgelig er Trondheim en by for mennesker. Men er det virkelig sånn at alle får muligheter om rådhuset blir blått? Og hva betyr det at byen skal være grønn og mangfoldig for alle? Med 11,3 prosent oppslutning i forrige valg, topper likevel partiet «for de mange, ikke for de få», listen over meningsløse budskap.
Er det for mye å ønske seg at partiene dropper de svulstige visjonene?
Skal partiene klare å mobilisere flere velgere, tror jeg de må å ta tydeligere valg. De må prioritere budskapene sine og tørre å velge bort. Kanskje mister de noen velgere på det. Men jeg vil heller ha politikere som faktisk gjennomfører det de sier i valgkampen, enn en tåkete valgkamp uten prioriteringer.
For tillit og troverdighet bygges ikke på svulstige visjoner. Kanskje gjør de heller vondt verre, ved å pakke inn komplekse problemstillinger til utydelige budskap. Arbeidspartiets visjon i forrige stortingsvalg er et godt eksempel på det. Med «vanlige folks tur» prøvde de å overbevise velgerne om at Ap var partiet for dem, hvem nå enn vanlige folk var.
Problemet var bare at alle som er misfornøyd med regjeringens prioriteringer, fortsatt spør om når det blir deres tur. Med dyrere strøm, økte matvarepriser, og høyere renter, mangler det ikke på misfornøyde velgere som lurer på når regjeringen skal ta situasjonen deres på alvor.
Gjennomsnittlige Jon ble plutselig et sjuhodet-troll som ikke er så lett å temme. Vanlige folk har ulike interesser og er åpenbart ikke en homogen gruppe. Arbeiderpartiet var heller ikke i posisjon til å definere hvem som identifiserer seg med å være vanlig. Det er det de misfornøyde velgerne som gjør.
Så når byens politikere nå skal ut å sanke stemmer, håper jeg de velger å fremme politikken og prioriteringene de tror på. Jeg håper de står støtt i egen politikk, og ikke lar seg friste til å springe etter velgerne med budskap de tror vi er opptatt av.
Jeg foreslår at de dropper å snakke om hva som er feil med alle andres politikk, og heller snakker om hva som er bra med sin egen. Når de gjør det, håper jeg de er ærlige, og sier hva som blir prioritert og hva som ikke blir det. Sånn at vi som velgere forstår at det har noe å si hvem vi stemmer på.
Er vi heldige, er det også noen som tørr å si at de prioriterer eldreomsorg på bekostning av barnevernet. Eller at kollektivtransport er viktigere enn barnehage. Eller at midler til teknologihovedstaden, kommer før rusomsorgen.
For når politikken er utydelig, er det heller ikke så rart at mange lar være eller syns det er vanskelig å stemme. I forrige kommunevalg var valgdeltagelsen i Trondheim kommune 66,1 prosent. Med det ble hjemmesitterne det største partiet i byen.
Det er det mulig å gjøre noe med. Nettavisene har i mange år prøvd med ulike valgomater og media har til det kjedsommelige prøvd å få politikerne til å svare konkret på egen politikk.
Nå har politikerne selv en unik mulighet til å tydeliggjøre at det spiller en rolle hvem vi stemmer på. For når budsjettet skal vedtas, er det ingen parti som har ressurser til at Trondheim blir en by som gir muligheter for alle.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe